En forsterket satsing i Arktis og et nytt forskningsprogram for Antarktis er blant anbefalingene for at Norge skal styrke sin rolle som en av verdens fremste polarforskningsnasjoner.
Adventdalen på Svalbard. Foto: Einar Storsul / Pixabay
I 2017 gjennomførte Norges forskningsråd en evaluering av den norske polarforskningen. Evalueringen konkluderte med at Norges polarforskningsprogrammer hadde mange styrker, men samtidig at det var behov for mer koordinasjon og samarbeid på tvers av universiteter, organisasjoner, institutter og selskaper.
Denne våren oppnevnte Forskningsrådet en komite som skulle følge opp polarevalueringen fra 2017. Først og fremst ble komiteen bedt om å foreslå tiltak på nasjonalt nivå som fremmer norsk polarforskning som helhet.
Tidligere i oktober ble oppfølgingsrapporten lagt ut for høring.
Nå er den endelige rapporten klar.
I rapporten skriver komiteen at Norge er en godt etablert og anerkjent polarforskningsnasjon som er særlig synlig i Arktis, men som har et forbedringspotensial i Antarktis.
For at Norge skal styrke sin rolle og den helhetlige faglige tilnærmingen til polarforskningen, er det behov for å ta hensyn til følgende:
Polarforskningen må i større grad settes i global kontekst, forskningen må inkludere samfunnsfagene i større grad, forskning i og om Antarktis må styrkes og polarforskningen i Arktis må sees i nær sammenheng med utviklingen i nordområdene.
For at Norge skal kunne realisere komiteens visjon om å fortsatt være en ledende polarnasjon, trengs det finansiering.
Rapporten legger vekt på at finansieringen av konkurranseutsatte programsatsinger innen polarforskning styrkes, at det bevilges mer midler til utvikling og oppgradering av relevant infrastruktur, at forskningsbasert undervisning styrkes for utdanning av nye polarforskere og at den forvaltningsrettede polarforskningen styrkes i tråd med nasjonale behov og målsettinger.
Komiteen hevder at det er behov for nye, store tverrfaglige satsinger, samtidig som økt samarbeid kan gi bedre utnyttelse av eksisterende ressurser. For sistnevnte gjelder også aktiv norsk deltakelse i internasjonale polarkomiteer og -nettverk.
I tillegg ønsker komiteen å se at det opprettes tre ulike typer nasjonale nettverk som kan være med på å bedre samordning og organisering. Følgende nettverk foreslås:
– Nasjonalt institusjonsnettverk med deltakelse fra sentrale polarinstitusjoner
– Nasjonalt forskernettverk med bred deltakelse for alle polarforskere i Norge og
– Nasjonalt nettverk for unge polarforskere.
Målet med nasjonal koordinering er å styrke samarbeidet i en kompleks norsk forskningsstruktur, øke tilliten mellom sentrale aktører, optimalisere bruk av eksisterende infrastruktur, legge til rette for tettere samarbeid i større satsinger, legge til rette for tverrfaglige satsinger, sørge for en felles utvikling av neste generasjon polarforskere og å kunne være i stand til å gi et mest mulig samlet råd til myndighetene om å satse på norsk polarforskning.
Komiteen påpeker videre at det er særlig behov for en forsterket satsing i nord/Arktis, samt å etablere et eget Antarktis-program.
Rapporten nevner behovet for nye, større forskningssatsinger, og komiteen har følgelig kommet med noen generiske forslag:
Store tverrfaglige satsinger, fokus på lange tidsserier fra helårlige observasjonssystemer, prosjekter som inkluderer både Arktis og Antarktis og bio- og geodiversitet i fortid, nåtid og fremtid.
Sentrale temaer for nye satsinger er, ifølge komiteen:
Arktis/nordområdene, modeller og systemforståelse, land-hav-atmosfære-kryosfære interaksjon i Arktis, stor tverrfaglig satsing på land innen «romvær» og teknologi, oppgradering av infrastruktur for Antarktis, utnyttelse av eksisterende forskningsstasjoner, satsing på økt gjenbruk av innsamlede data og mer finansiering til forskning på fagområder som geopolitikk, havrett, forvaltning etc.
