Hvor mye akademisk frihet og plikter bør vi ha når det gjelder forskning og undervisning, er blant spørsmålene kronikkforfatterne Knut Bjørlykke (avbildet), Elen Roaldset, Per Aagaard og Helge Hellevang stiller. Foto: Ronny Setså
Det er på tide at vi får en diskusjon om geologifagets rolle i samfunnet og i den siste utgaven av GEO 2022 (kan bestilles her) tar Halfdan Carstens opp dette.
Han presenterer en «geopyramide» (se under) der faget geologi danner grunnlaget for all geofaglig anvendt virksomhet. Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal arbeide med «geologi for samfunnet», men hva slags geologi er egentlig det?
Det har vært en vanlig oppfatning at de teoretiske deler av faget har grunnlaget som anvendt geofag bygger på.
Vi har imidlertid mange eksempler på at anvendt forskning og virksomhet basert på geologi (særlig gruve- og oljeindustrien) også bidrar til det som er grunnleggende kunnskap om geologiske prosesser og bergarters egenskaper.
Helt fra steinalderen har søken etter bergarter som kan inneholde gull og andre metaller ført til kunnskap om mineraler og bergarter. Gruvedrift ble en stor virksomhet i mange land, og den krevde kunnskap i en rekke fag, ikke bare i geologi, men også kjemi og flere andre fagområder.
For å ta vare på kompetansen som ble utviklet som et resultat av gruvedriften ble det etablert bergakademier i mange land. Bergakademiet på Kongsberg var et godt eksempel på dette.
Bergindustrien måtte utvikle ny kunnskap som det ellers var lite interesse for og som ikke ville ha blitt etablert på andre måter. Behovet for metaller til miljøformål i forbindelse med det grønne skiftet har skapt en økt interesse for grunnleggende prosesser i jordskorpen.
Oljeindustrien etterspurte kunnskap om sedimentære bergarter og deres egenskaper på en rekke områder og dette omfattet forskjellige disipliner som geofysikk og mikropaleontologi.
Leting og produksjon etter olje og gass gir informasjon om bergarters mekaniske og kjemiske egenskaper. I en oljebrønn blir bergartene utsatt for varierende temperaturer og effektivt stress på en måte som det det er vanskelig å etterlikne i laboratoriet.
Før det ble oljevirksomhet på norsk sokkel var geologi et lite og spesielt fag med ca. 60 geologer (i 1958) i relevante stillinger i Norge. Gruveindustrien i Norge var svært viktig på 1800- og 1900-tallet, men ble i løpet av 1950-årene sterkt redusert. Det var for det meste gruveingeniører og få geologer som ble ansatt der.
Før oljevirksomheten i Nordsjøen kom i gang var det liten interesse for fagområder relatert til sedimentære bergarter.
Det hevdes ofte at forskning drives av forskernes nysgjerrighet, men det er få eksempler på at forskere tar opp helt nye fagfelt uten å ha blitt påvirket på noen måte. Det som det ble forsket på og forelest ved Universitetet i Oslo før oljevirksomheten i Norge, var klassisk petrologi og etterhvert også strukturgeologi og paleontologi – hovedsakelig om trilobitter.
De fleste geologer i Norge kjente lite til oljeindustrien som lenge utgjorde en meget stor andel av verdens geologer, men virksomheten ble nesten ikke nevnt i undervisningen. Det var også en betydelig skepsis og motstand mot oljevirksomheten da den ble etablert i stor skala på norsk sokkel i perioden 1970- 1985.
Motstanden mot oljevirksomheten ved universitetene kunne være ideologisk og politisk, men også være en mer generell motstand i akademia mot å innføre nye fag og disipliner som kunne gå på bekostning av det selv holder på med.
Det kunne også være konkurranse mellom grunnforskning og anvendt forskning som også ble avspeilet i undervisningen. På denne måten kunne dette virke konserverende på den faglige profilen ved universitetene.
Norsk geologi i forandring
Vi har fått større behov for innsats når det gjelder miljørettet geoforskning. Dette har foreløpig ikke kommet så langt, til tross for samfunnets behov innen forurensningsaspekter, grunnvannsutnyttelse, energilagring og –uttak, anleggsvirksomhet og geofarer.
Felles for alle disse feltene er at geologisk innsikt og prosessforståelse er nødvendig for å håndtere problemer knyttet til dem. Det tverrfaglige geologifaget har den fordel at man er vant med helhetlig å vurdere kjemiske og biologiske forhold sammen med mer rene geologiske materialegenskaper og prosesser som for eksempel stress, deformasjon og brudd.
Effekten av forurensinger må for eksempel vurderes ut fra naturlige geokjemiske og biologiske forhold i før-tilstanden. Men hvor mye av miljøfaglig geologi har vi i forskning og undervisning?
Akademisk frihet i forskning og undervisning
Hvor stor frihet har universitetslærere til å selv velge hva de vil forske på og undervise? Er det professorene interesserer seg for, det samme som studentene trenger å lære?
Tilgangen til forskningsmidler fra forskningsråd, offentlige etater og næringsliv kan være avgjørende for valg av problemstilling. Universitetslærere kan hvis de velger forskning som krever ganske små ressurser stå friere i valg av temaet for sin egen forskning.
Det er rimelig at det universitetslærerne underviser preges av det de forsker på, som kan være et meget smalt fagområde. I hvilken grad skal undervisning i geofag bestemmes av universitetslærernes spesielle faglige interesser?
Universitetene bør gi muligheter til å satse på det grunnleggende og teoretiske innen geologiske fag, men de bør også bidra når det gjelder geologiske disipliner som det er behov for i samfunnet. Skal universitetene bidra til å dekke samfunnets behov for relevant forskning og faglig kompetanse?
Som historien viser oss, bidrar anvendt geofaglig virksomhet til nye problemstillinger og data som øker forståelsen av grunnleggende geologiske prosesser.
Det er vanskelig å si hva slags geoforskning og undervisning vi skal ha i Norge. Hvordan kan vi kombinere betydelig frihet for den enkelte forsker og ønsket om at i alle fall deler av forskningen har relevans til miljøproblemer og behovene for råstoffer?
KNUT BJØRLYKKE
Professor emeritus, geologi ved UiO
ELEN ROALDSET
Professor emerita, geologi ved UiO
PER AAGAARD
Professor emeritus, geologi ved UiO
HELGE HELLEVANG
Professor, geologi ved UiO
