PhD-studenten Katrine Fossum er med i en prosjektgruppe som skal undersøke den geologiske historien til et område ved kysten av Sør-Tanzania. Kun åtte mil ut fra land har Statoil nylig gjort store gassfunn.
Katrine Fossum (til høyre i forgrunnen) og hennes prosjektkolleger tilbrakte to uker i felt i Tanzania i september. Ved siden av Fossum står masterstudent Ellen Gundersveen. Til venstre i bakgrunnen masterstudent Kristine Nerbråten. Prosjektleder Henning Dypvik står i midten av bildet. Foto: Mandawa prosjektgruppe
– Området vi undersøker heter Mandawabassenget. Den sedimentære lagrekken er godt bevart, og det er relativt lett å ta seg rundt til ulike lokaliteter, forteller Katrine Fossum, PhD-student ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo (UiO).
Fossums doktoravhandling er en del av et Statoil-finansiert prosjekt som ledes av Institutt for geofag med Universitetet i Dar es Salaam (UDSM) og Tanzanias «oljedirektorat» Tanzania Petroleum Development Corporation (TPDC) som samarbeidspartnere.
LES OGSÅ: Gassfunn trigger geologisk kartlegging
Planleggingen av prosjektet startet i 2010, men prosjektet ble først igangsatt i fjor etter at Statoil de to seneste årene gjorde store gassfunn i blokk 2 åtte mil utenfor kysten av Tanzania. I desember i fjor kunne selskapet melde om nok et funn, og totalt er det nå funnet 17 – 20 Tcf (trillion cubic feet) gass, tilsvarende 3 til 3,6 milliarder fat oljeekvivalenter.
Formålet med prosjektet er blant annet å kartlegge geologien og forstå tidligere tiders avsetningsmiljø og – om mulig – korrelere geologien på land i Mandawabassenget med den til havområdet utenfor og kjerneprøver fra blokk 2.
– Lagrekken er nærmest komplett fra øvre trias til miocen og gir et innblikk i oppbrytningen av det tidligere massive kontinentet Gondwana. Ikke minst er den biostratigrafiske oppløsningen svært høy med godt bevarte mikrofossiler fra paleogen alder og oppover, forklarer Fossum.
Steinbruddet Kipatimu i Mandawabassenget inneholder grunnmarin kalkstein av midt til sen jura alder og kan være både sandig og oolitisk. Klikk for større bilde. Foto: Orhan Mahmic
Mandawabassenget består ifølge Fossum av et prekambrisk grunnfjell av granittisk gneis overlagret av hovedsakelig grunne marine, samt noen kontinentale og dypmarine avsetningsbergarter.
– Lagrekken vitner i hovedsak om kystlinjens stadige fremgang og tilbaketrekning styrt av rifting og tektoniske bevegelser langs de mange aktive forkastningene i Øst-Afrika og området utenfor kysten, sier Fossum.
Fossum har i to uker i september i fjor gjort feltundersøkelser i området sammen med forskere og studenter i prosjektet (Mandawa Basin Project).
– Vi har gjort sedimentologisk logging, samlet inn prøver og gjort observasjoner. I tillegg har vi tilbrakt tid ved TPDC sitt kjernelager der vi har studert borekjerner fra land, forteller Fossum.
|
Dinosaurenes tumleplass Lokaliteten ble oppdaget av en tysk farmasøyt i 1906 og allerede året etter ble to dinosaurskjeletter hentet ut og fraktet til Tyskland. I årene som fulgte ble mange flere fossiler gravd ut og transportert til Berlins naturhistoriske museum, totalt 250 tonn. Lokalbefolkningen ble ofte utnyttet som arbeidskraft under utgravningene. Les mer om dinosaurene fra Tendaguruformasjonen hos Museum für Naturkunde i Berlin
|
Fra UiO skal tre masterstudenter undersøke ulike aspekter ved den sedimentære geologien i Mandawabassenget, mens masterstudentene ved UDSM fokuserer på strukturgeologien. Fossum vil i sin avhandling samle alle sedimentologiske data fra området og gjennom dem forklare områdets geologiske utvikling.
– Studentene og forskerne fra UiO, UDSM og TPDC har jobbet godt sammen i felt, og i vinter vil samarbeidet fortsette i laboratoriet ved UiO. Min avhandling vil bidra med et mineralogisk og petroleumsgeologisk aspekt i området, noe som det ikke har vært fokusert så mye på tidligere, avslutter Katrine Fossum.
