Da Middelhavet ble avsnørt fra Atlanterhavet og fordampet, økte den vulkanske aktiviteten i landområdene rundt.
Middelhavet i dag. Illustrasjon: Google Earth
For ca. seks millioner år siden ble Middelhavet midlertidig avsnørt fra Atlanterhavet, en hendelse kjent som den messinske salinitetskrisen.
Avsnøringen skal ha vart i om lag en halv million år, og førte til ekstreme klimaforandringer i Middelhavsregionen.
Havvannet begynte å fordampe, og ettersom det i perioder kom inn havvann over Gibraltarstredet, ble det etter hvert avsatt så store mengder salt på havbunnen at det var tilstrekkelig til å redusere saltinnholdet i verdenshavene med ca. én promille.
Et lavere saltinnhold globalt førte blant annet til økt avdampning og nedbør. Økt nedbør over Antarktis gjorde at innlandsisen vokste og det globale havnivået sank med opptil 60 meter.
Nå har en gruppe internasjonale forskere kommet frem til at den messinske salinitetskrisen også påvirket den vulkanske aktiviteten rundt Middelhavet.
Resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet Nature Geoscience.
Forskerne hevder at en reduksjon av havnivået i Middelhavet endret trykket på jordskorpen og produksjonen av magma.
De fant ut at det i perioden under salinitetskrisen foregikk mer enn dobbelt så mange vulkanske utbrudd som normalt (13 mot gjennomsnittlig 4,5).
Ved å simulere reduksjonen i havnivået kunne forskerne bestemme hvordan dette påvirket trykkforholdene i dypet. Modellene viste at reduksjonen kan ha vært så mye som to kilometer.
– Den eneste logiske forklaringen på den økte vulkanske aktiviteten er en uttørking av havet. Ingen andre hendelser er kraftige nok til å forklare dette, uttaler Pietro Sternai, forsker og førsteforfatter av artikkelen.
Paleogeografisk rekonstruksjon av Middelhavet for seks millioner år siden. Gibraltarstredet var lukket, og havvannet fordampet. Havnivåreduksjonen kan ha vært opptil to kilometer. Illustrasjon: Anzideo et al., 2014
