Terrengmodellen viser utallige pockmark på Barentshavets bunn. Ny forskning antyder imidlertid at ikke alle groper på havbunnen nødvendigvis er pockmark (dannet av lekkasjer av væske eller gass). Datagrunnlag: Mareano og Kartverket. Illustrasjon: Reidulv Bøe
De fleste maringeologer vil raskt tenke på pockmark, eller kopparr, når de observerer groper i havbunnen. Kanskje ikke så rart, da fenomenet er svært utbredt, ikke minst i norske havområder, der de opptrer i hundrevis av millioner.
Pockmark er groper i havbunnen som dannes ved at gass eller væske lekker ut fra dypere lag. De aller fleste på norsk sokkel ble dannet mot slutten av og kort tid etter siste istid.
geoforskning.no: Norsk sokkel er proppfull av hull
Nå har imidlertid en internasjonal gruppe forskere gjort undersøkelser i Tyskebukta i Nordsjøen og dokumentert godt og vel 40 000 groper som de mener er dannet av andre prosesser enn lekkasje av gass eller væsker.
I en artikkel publisert i tidsskriftet Nature Communications Earth & Environment, legger de frem hypotesen om at gropene de har observert er dannet av marin fauna. De fremholder at de underliggende mekanismene har global gyldighet og så langt har vært oversett. Én implikasjon av dette kan være at enkelte «norske» pockmark kanskje ikke er dannet av lekkasjer på havbunnen.
Det skal imidlertid nevnes at gropene i studien ikke har morfologier som er typiske for pockmark, blant annet er de mer irregulære i formen og generelt svært grunne (gjennomsnittlig 10 cm dype).
Artikkelforfatterne påpeker at det foreligger lite dokumentasjon på aktive lekkasjer i studieområdet i Tyskebukta, noe som styrker hypotesen om andre mekanismer.
De foreslår at niser skaper gropene når de jakter mat i sedimentene. Dette danner små groper som gir grobunn for større groper som følge av erosjon og transport av sedimenter grunnet havstrømmer (som illustrert i figuren under). Gropene antas å være relativt kortlivede.
Forskerne viser videre at det i området de har undersøkt er modellert at niser og fisken sandål, som niser jakter på, er hyppig utbredt.
Forskerne konkluderer med at makro-bioturbasjonen og dens erosjonelle påvirkning som de har foreslått i stor grad har blitt oversett siden pockmark først ble dokumentert på 1970-tallet.
Ved å ta i bruk høyoppløselige multistråledata gir de en ny forklaring på opprinnelsen til titusenvis av groper i Tyskebukta, og mener at de ikke kan være dannet som følge av lekkasjer av metan.
Artikkelforfatterne tror millioner av liknende, kortlivede groper eksisterer på havbunnen i Nordsjøen og andre steder i verden, men at de har gått uoppdaget grunnet begrenset romlig og tidsmessig oppløsning i eldre ekkoloddata.
