Det nye SFF-senteret CAGE er i ferd med å få en ledende posisjon internasjonalt. De fleste vitenskapelige ansatte er hentet inn fra internasjonale forskningsmiljøer.
Jürgen Mienert er leder for CAGE Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima. Foto: Ronny Setså
– Vi skal gjøre det svært attraktivt å jobbe i CAGE, og så langt har interessen fra internasjonale forskere vært stor, forteller Jürgen Mienert, leder for Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UIT Norges Arktiske Universitet.
Over de neste ti årene skal senteret forstå og forklare metanets rolle i reservoarer, under havbunnen og i havet i arktiske strøk, samt hvordan store utslipp av disse molekylene kan påvirke fremtidens havmiljø og det globale klimasystemet.
Mienert legger vekt på at CAGE som et Senter for Fremragende Forskning er helt avhengige av å ha de beste forskerne innen sitt felt.
– Før CAGE ble etablert som et selvstendig forskningssenter var det en utfordring å rekruttere internasjonale toppforskere og PhD studenter til oss, men nå får vi ukentlige henvendelser fra personer ved toppinstituttene i hele den vestlige verden, forklarer Mienert, som legger til at masterstudentene i stor grad kommer fra nasjonale institusjoner.
Senterlederen er ikke i tvil om hva som ligger bak den økende interessen fra internasjonalt hold.
– Temaet vi skal forske på er utrolig spennende for arktiske strøk og samtidig veldig viktig for forskning med bruk av fly og satellitter for å måle metan. Vi er det eneste senteret i verden som forsker på gasshydrater fra et klima- og miljøperspektiv. Samtidig har vi en strategisk god beliggenhet i forhold til Arktis, sier Mienert.
Mienert varsler at rekrutteringen ville trappes opp ytterligere i år.
– Et område for oss er forskning på iskjerner og atmosfæren i samarbeid med Norsk Polarinstitutt (NP) og Norsk institutt for luftforskning (NILU). Vi skal også samarbeide tett med andre institusjoner, samtidig som vi selv skal ansette egne forskere, forklarer Mienert.
|
Fra USA og Italia til Tromsø CAGE har blitt en svært attraktiv arbeidsplass for internasjonale forskere og studenter som ønsker å jobbe med gasshydrater, klima og miljø i Arktis.
Foto: CAGE Da Giuliana Panieri fikk tilbud om en stilling ved senteret, pakket hun kofferten og tok med seg hele familien sin fra Bologna i Italia til Tromsø. Hun mener at dette er det rette stedet og den rette tiden for å forske på gasshydrater, miljø og klima.
Panieri er mikropaleontolog, og hennes interesse er foraminiferer og deres tilstedeværelse i områder med metanutslipp. Hun vil over de neste årene undersøke hvordan foraminiferer kan brukes som indikatorer på tidligere tiders utslipp av metan fra havbunnen.
En annen person som lot seg friste til et opphold i Tromsø var Joel Johnson, førsteamanuensis i geologi ved University of New Hampshire i USA.
– Opprettelsen av CAGE som eget forskningssenter passet utmerket ettersom jeg nå har forskningstermin, forteller Johnson.
Foto: CAGE |
CAGE har også som mål å utvikle et tettere forskningssamarbeid med Russland.
– Russland er en viktig aktør i Arktis og CAGE har en nøkkelposisjon når det kommer til å videreutvikle samarbeidet med dem. Vi skal både rekruttere forskere og studenter fra Russland, men ønsker også å sende våre forskere til deres universiteter, sier Mienert.
Mienert påpeker videre at senteret har som mål å være i front innen teknologiutvikling.
– Vi skal ha et tett samarbeid med næringslivet når vi i årene som kommer bygger opp for eksempel undervannsobservatorier og teknologier sammen med kolleger fra NTNU rettet mot overvåkning av vannsøylen og atmosfæren i nordområdene, fremholder Mienert.
Og CAGE blir tatt på alvor i sine ord. Norsk Petroleumsforening har i år valgt å legge konferansen Norsk Undervannssymposium (NUS), som vanligvis avholdes i Haugesund, til Tromsø. Årsaken skyldes i stor grad etableringen av CAGE, samt en generell økning i forsknings- og industriaktivitet i «Nordens Paris».
Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima ble etablert ved Institutt for geologi ved Universitetet i Tromsø i nært samarbeid med partner Norges geologiske undersøkelse i Trondheim og Akvaplan-niva i Tromsø. I november 2012 fikk det status som Senter for fremragende forskning og november 2013 ble senteret offisielt åpnet.
