Gjennom media får vi stadig små drypp om amerikanernes, og da spesielt republikanernes, skepsis til forskning og vitenskap. Det er særlig to temaer hvor dette er framtredende: evolusjonsteorien, darwinisme kontra kreasjonisme, og klimadebatten, om menneskelige utslipp av CO2 og metan har innvirkning på klimaet.
Mens godt over 90 prosent av nordmenn tror på evolusjonsteorien, er det for eksempel bare litt over halvparten av amerikanerne som gjør det. Høyrefløyen i USA er også helt uenige i at menneskelige aktivitet endrer klimaet på Jorden.
Det amerikanerne altså opplever er en sterk bevegelse som fornekter kunnskap basert på forskning, og det til tross for at landets økonomiske utvikling langt på vei er basert på teknologiske nyvinninger som springer ut av forskning.
Dessverre er det også en trend i det norske samfunnet å ta lett på forskningsresultater. Det gjelder spesielt om forskningen ikke går i favør av den ideologien som forfektes.
Vi ser dette på to plan som burde interessere det geofaglige miljøet. Det ene er leting og produksjon av olje og gass, det andre er deponering av gruveavfall i norske fjorder.
De sterkeste motstanderne av oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen (Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre) har for eksempel tatt et klart standpunkt mot oljeboring lenge før forskningsbasert kunnskap er lagt på bordet.
Tilsvarende ser vi at sterke interessegrupper går hardt ut mot at norske fjorder skal ta i mot oppknust gråstein, av og til tilsatt kjemikalier, helt uavhengig av at det er publisert undersøkelser som avkrefter at “livet i fjorden forsvinner”.
I begge tilfellene er det ideologi som styrer standpunktene. Forskningsresultatene er bare interessante så lenge de går i favør av egne fastlåste meninger.
Det er trist å oppleve at venstresiden i norsk politikk opptrer på samme måte som erkekonservative amerikanere.
Det er derfor på høy tid at forskerne tar sitt samfunnsansvar alvorlig og bruker mer tid på å formidle gammel (!) og ny kunnskap.
