Virkelig geologi er ofte mer kompleks enn slik den blir modellert. Foto: Niels Bo Jensen
En kjent problemstilling innen enhver feltutvikling er at det er svært vanskelig å danne seg klare meninger om hvordan reservoaret ser ut. Dette er fordi geologien er kompleks. Denne utfordringen ønsker IRIS-forsker Geir Nævdal og teamet hans å gjøre noe med.
– Reservoarsimuleringsmodeller fungerer tilfredsstillende hvis reservoaret de representerer er relativt homogent, men det er sjelden tilfelle, sier Nævdal. – Vi vet hvordan geologien i en eksisterende brønn ser ut, men bare en meter unna kan geologien se helt annerledes ut. Vi må gjøre mange antagelser, i mange tilfeller rett og slett bare gjette, og påliteligheten baseres kun på historiske data.
Forsker Geir Nævdal i IRIS Energi. Foto: IRIS
De siste ti årene har forskning innen historie tilpasning av reservoarmodeller i stor grad fokusert på ensemble Kalman filter-metoden (EnKF). Dette er en metodikk som har sin opprinnelse fra oseanografisk modellering. Metoden går ut på at størrelser som reservoarets porøsitet og permeabilitet tilpasses med den hensikt at modelleringen av reservoaret skal bli så pålitelig som mulig.
– Utfordringen med denne metoden slik den er i dag, er at den ikke tar tilstrekkelig hensyn til den faktiske kompleksiteten i reservoaret, sier Nævdal.
– Vi vil videreutvikle ensemble Kalman filter-metoden slik at reservoarmodellene blir mer nøyaktige. Da kan vi oppnå mer optimal plassering av “infill” brønner, og dermed øke utvinningen av et felt.
Prosjektets hovedmål
Hovedmålet med dette prosjektet er å utvikle metodikk for å finne historietilpassede reservoarmodeller som tar bedre hensyn til de komplekse geologiske trekkene man finner i reservoaret, spesielt plasseringen av ulike geologiske facies. Dette vil forbedre forutsigbarheten og kvantifiseringen av usikkerheten knyttet til en ny brønn.
I prosjektet vil IRIS-forskerne bruke ulike angrepsmåter benyttes for å forbedre den eksisterende metodikken. En viktig angrepsmåte vil bli å finne gode parametere for å beskrive lokaliseringen av facies som gjør at en kan utnytte de sterke sidene av ensemble Kalman filter metodikken.
En av modellene IRIS sitt forskerteam har jobbet med. Illustrasjon: IRIS
En annen angrepsmåte er å finne teknikker som kan anvendes for å fortolke estimerte permeabilitiets- og porsøsitetsfelt til å gi informasjon om lokalisering av de ulike facies typene. I tillegg til å arbeide med oppdatering av facies felt vil det være viktig også å arbeide med videre utvikling av ensemble Kalman filter metodikken for å finne varianter av denne metodikken som kan bedre ta hensyn til at modellene en arbeider med i disse studiene er sterkt ikke-lineære.
Prosjektet er støttet av Forskningsrådet, ConocoPhillips, ENI, Petrobras, Statoil og Total, og er et samarbeidsprosjekt mellom IRIS og CIPR. I tillegg er MINES ParisTech med som internasjonal samarbeidspartner. Målet er at resultatene skal kunne forbedre arbeidsflyten i operatørselskapene og hjelpe reservoaringeniørene til å lage geologisk realistiske reservoarmodeller, og dermed bidra til at de tilgjengelige ressursene kan utvinnes på en bedre måte.
