Norske vulkaner, jordskjelv i Nord-Norge, prisvinnere innen geofag og jordhistoriens største deltaslette. Her er de ti mest leste sakene på geoforskning.no i 2019.
POPULÆRT: Havård Stibseid og Anders Bjergas bidrag til formidlingskonkurransen om norske vulkaner i dyphavet var årets mest leste sak.
Vi oppsummerer årets ti mest leste saker:
1. Norges aktive vulkaner kan danne nytt land
Nesten alle vulkanutbrudd skjer i havet. En av de store uløste gåtene er hvor store utbruddene er, og hvor ofte de forekommer.
2. En drivkraft innen klimaforskning
Gjennom en livslang karriere har Eystein Jansen bidratt til ny og relevant kunnskap om tidligere tiders klima og stått bak etableringen av ny forskningsinfrastruktur.
Foto: Ronny Setså
3. 200 år siden «Lurøyskjelvet»
Jordskjelvet som for 200 år siden rammet Helgelandskysten er en kraftig påminnelse om at heller ikke den tilsynelatende stabile norske fjellgrunnen er stabil og fullstendig trygg.
Utsikt fra Lurøyfjellet (685 m o.h.) Foto: Odleiv Olesen
4. Olje, jordskjelv og vakre strender
Et nylig avsluttet forskningsprosjekt har påvist en klar sammenheng mellom Nordlands høye jordskjelvaktivitet, utbredelsen av strandflaten og mangelen på letesuksess på deler av sokkelen.
Feltarbeid på Værøy i Lofoten. Foto: Morten Smelror / NGU fotoarkiv
5. En god ambassadør for geofaget
Reidar Müller fikk Toffenprisen for sin mangeårige innsats innen formidling av geologi til allmennheten.
Pris for formidlingsinnsats: Reidar Müller ble tildelt Toffenprisen under Vinterkonferansen i Bergen. Foto: Ronny Setså
6. Pris for forskning på magnetisme
Amerikanske AGU har hedret NTNU-professor Suzanne McEnroe med en pris knyttet til hennes akademiske arbeid innen forståelse og anvendelse av geomagnetisme.
Suzanne McEnroe (nummer tre fra venstre), her fotografert under en endt doktorgradsdisputas ved instituttet. Foto: IGP NTNU
7. Jordhistoriens største deltaslette
Verdens og tidenes største deltaslette ble dannet i trias og dekker så godt som hele Barentshavet.
Det skraverte området viser den omtrentlige utbredelsen av deltaslettene. Utbredelsen av dreneringsområdet er markert i svart (minimum, middel og maksimum). Illustrasjon: Klausen, Nyberg og Helland-Hansen, 2019
8. Utmerkelse til Haakon Fossen
UiB-professor og formidler Haakon Fossen tildeles prisen Distinguished Leadership Award for Internationals av University of Minnesota.
Haakon Fossen, her på Coloradoplatået hvor han benytter sine pedagogiske evner overfor studenter fra Universitetet i Bergen. Foto: Halfdan Carstens
9. Et kvantesprang for sjødeponi
Fem års forskning på sjødeponi har gitt økt forståelse rundt miljøkonsekvensene av deponering i norske fjorder. Forskningsbasert dokumentasjon gir på denne måten mineralbedrifter og myndigheter sterkere kort i kampen mot spekulasjoner og myter.
Aivo Lepland (NGU), Raymond Nepstad (SINTEF Ocean), Per Helge Høgaas (SINTEF Industri), Olga Ibragimova (NTNU) og Morten Thorne Schaanning (NIVA). Foto: Ronny Setså
10. Ledende innen geofysisk forskning
NTNU er blant universitetene i verden som har publisert mest i tidsskriftet Geophysics.
Universitetene med flest bidrag i årene 2007 – 2017. NTNU er på fjerdeplass. Illustrasjon: Ioan Vlad 2018
Populære saker fra tidligere år
11. Hvordan vil gjenstående landheving påvirke landskapet?
Stavanger slukes i havet og Trondheimsfjorden blir en innsjø. Nye beregninger av havnivåendringer og landheving viser store endringer i Skandinavias landskap over de neste tusener år.
Figur 1. Beregnet ny kystlinje (rød linje) ved landhevingens slutt. Dagens kystlinje er vist med sort heltrukken linje. Illustrasjon: Fjeldskaar og Amantov
12. Norskerenna og kystlandskapene
For å få det fulle bildet av det unike, norske kystlandskapet må vi se det i sammenheng med rennene og bankene på sokkelen, skriver Fridtjof Riis.
Norden, topografi. Hvite piler: Renner, paleo-isstrømmer. Hvit strek: Strandflaten, etter H.Holtedahl. Rød strek: Høytliggende flate i Rogaland.
