Ny forskning viser at menneskelig aktivitet bidrar stadig mer til et økende innhold av metan i atmosfæren. Dermed kan metan bli en viktig pådriver for global oppvarming i fremtiden.
Figuren viser hvor store landområder som har blitt benyttet av mennesker (blå linje). Punktene representerer metaninnholdet i atmosfæren basert på data fra iskjerner. Dataene strekker seg fra år 100 f.kr. til år 1900. Illustrasjon: Sapart et al., 2012
En artikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet Nature forteller oss at metanutslippene har steget kraftig de siste to tusen årene. Dette har skjedd i takt med at mennesker har tatt i bruk stadig større landområder til blant annet dyrking av mark og dyrehold. Ikke minst har forbrenning av fossilt drivstoff bidratt til en formidabel økning av utslippene. Resultatene er basert på studier av iskjerner fra isdekket på Grønland.
LES OGSÅ: Metanisotoper og menneskets klimapåvirkning
Iskjerner kan gi mye informasjon om fortidens klima. Når snøen faller på et isdekke, vil luft bli fanget mellom snøkrystallene. Selv om snøen etter hvert blir komprimert til is, vil det fortsatt finnes små luftbobler som inneholder de atmosfæriske komponentene som eksisterte da luften ble fanget.
For 2 000 år siden var det ca. 650 deler per milliard (ppb) metan i atmosfæren. I dag er nivået 1 800 ppb. Likevel er det fortsatt CO2 som er den definitivt viktigste pådriveren for global oppvarming.
Men professor Jostein Bakke ved Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen mener metanets rolle som klimagass kan vokse seg større i fremtiden.
– Som drivhusgass er metan på langt nær så viktig som CO2, og de siste tiårenes menneskelige utslipp av metan blir ikke regnet som avgjørende for den globale oppvarmingen. Men dette kan endre seg, fremholder Bakke.
Jostein Bakke er professor ved Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen. Foto: Universitetet i Bergen
Bakke forteller at metanet har en positiv tilbakekoblingsmekanisme på klimaet.
– Det finnes enorme mengder metan lagret i permafrosten i bakken i Arktis. Dersom denne permafrosten smelter, og det har allerede begynt å skje, vil denne gassen kunne bli frigjort. Dette vil kunne forsterke drivhuseffekten dramatisk.
Det er usikkert hvor mye metan som befinner seg i permafrosten i arktiske strøk, men det er antakelig nok til at klimaet blir påvirket.
– Dette er en selvforsterkende spiral. Jo varmere det blir på kloden, jo mer metan vil bli frigitt fra permafrosten. Og mer metan i atmosfæren vil igjen gi varmere klima, avslutter Jostein Bakke.
