Norskerenna strekker seg fra Oslofjorden, langsmed kysten av Sør-Norge og opp til Stadt. Ny forskning viser at den er yngre enn tidligere antatt. Illustrasjon: MAREANO
Det er godt kjent at vår del av verden gikk inn i en istid i kvartær for ca. 2,6 millioner år siden. Deretter skulle 30 – 40 istider komme og gå frem til for ca. 11 700 år siden.
Isen som lå over Norge under de siste istidene har påført store og vedvarende endringer av landskapet vårt, blant annet ved å grave ut dype fjorder og daler og dumpe store mengder sedimenter på sokkelen.
Det er også godt kjent når Norge ble isfritt etter den siste istiden, da sporene etter dette er mange og relativt godt bevart.
Det er likevel mye arbeid som gjenstår å gjøres for å forstå hendelsene som har funnet sted underveis i kvartær, og hva som er alderen av de mange sedimentære lagpakkene som alle forteller en bit av den geologiske og klimatiske historien.
Forskere ved Equinor og University of Newcastle, med geolog og Equinor-forsker Helge Løseth som førsteforfatter, har i en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Marine and Petroleum Geology bidratt med ny dokumentasjon av alderen av de kvartære sedimentene i den nordlige delen av Nordsjøen.
– Ved hjelp av blant annet et stort 3D seismisk datasett, har vi kartlagt isen bevegelser gjennom hele istiden, forteller Løseth.
I denne forbindelse har de blant annet kommet frem til at (sedimentene i) Norskerenna er betydelig yngre enn hva som tidligere har vært antatt.
Norskerenna er en dyp kanal som strekker seg fra Oslo-området og Skagerrak, via Lindesnes og helt ut til sokkelkanten utenfor Stad der den har bygget ut Nordsjøvifta, som er ett av flere enorme undersjøiske viftekompleks langs randen av den nordvest-europeiske kontinentalsokkelen.
Geoforskning.no: Ny lærdom om kjempen i Nordsjøen
– Kort fortalt fikk vi ikke tidligere dateringer til å stemme, mer spesifikt kjernedata fra Troll-feltet som har blitt tolket til at det ikke var istid i området for 1,1 – 0,5 millioner år siden.
Men tidligere tolkninger har ifølge Løseth vist seg å være feil, noe som blant annet kan skyldes at dateringene ble gjort på sedimenter hentet fra et område der isen på et tidspunkt har skåret seg ned i havbunnen og omarbeidet materialet.
Forskerne har nå kommet frem til at sedimentene i bunnen av Norskerenna har en alder på ca. 350 000 år. Det er mye yngre enn den tidligere antatte alderen på 1,1 millioner år.
– Vi viser i artikkelen vår at istiden startet med at is dekket landet vårt, for deretter å begynne å bygge seg ut fjordene og utover sokkelen. Isen bygget seg ut, men trakk seg også tilbake i flere omganger. Mot vest nådde isen til slutt Shetlands østmargin, og begynte deretter å bevege seg primært nordover.
Isens vending mot nord ble starten på den hurtige isstrømmen i Norskerenna, som startet å erodere havbunnen for om lag 0,8 millioner år siden. Sedimenter ble avsatt i renna fra ca. 350 000 år siden.
– Vår nye modell for istidens utvikling i kvartær i den nordlige delen av Nordsjøen stemmer bedre overens med hva vi vet om isen utbredelse i Norskehavet og i Barentshavet.
Figuren under viser en oppdatert modell av hvordan forskerne mener den nordlige Nordsjøens margin har utviklet seg i kvartær.
Fant istidens begynnelse
I 2020 publiserte Løseth og kolleger en annen forskningsartikkel der de dokumenterer overgangen til istidens begynnelse i seismiske data.
Geoforskning.no: Fant istidens begynnelse
Løseth forklarte i forbindelse med artikkelen at (ny) kunnskap om istiden er viktig fordi det forklarer hvorfor Norge har blitt som det har blitt.
– Istiden var den siste virkelig store klimakrisen for Nord-Europa. Landet vår og det som vi alle identifiserer oss med av fjorder, fjell og strandflaten, ble dannet etter og som en følge av denne klimakrisen.
– Isen grov ut dalene og tidligere V-daler ble formet til U-daler. Den nær rette kysten før istiden ble omformet til masse småøyer med kriker og kroker. Hvis vi skal forstå hva Norge er i dag, må vi også forstå hvordan og når dette endret seg, sa geologen.
Artikkelen i Marine and Petroleum Geology gir en grundig dokumentasjon av forfatternes tolkninger. Den er fritt tilgjengelig (open access) og kan lastes ned eller leses på nett her.
