NGU-forskere samler inn prøver på Bogvetten i Nordland. Foto: Annina Margreth
– I kaldt klima er det antatt at forvitring og erosjon i fjell går svært sakte. Vi tenker at norske landskap stort sett er upåvirket etter siste istid, men slik er det ikke, forteller Jochen Knies, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Knies er blant forskerne som har publisert resultatene i tidsskriftet Geomorphology.
Blant konklusjonene finner vi at norske fjell forvitres i et høyere tempo enn vi har trodd frem til nå – Dovre vil falle tidligere enn antatt.
Siden slutten av den siste istiden har enkelte områder i Norge sett halvannen meter med forvitring. I forskningsartikkelen skriver forskerne at fjell kan brytes ned av ytre påvirkning med opptil 10 centimeter per 1000 år.
Norske forskningsinstitusjoner som har deltatt til publikasjonen er NGU, Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU, Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen, Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT Norges arktiske universitet, Bjerknessenteret for klimaforskning og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).
Resultatene er basert på undersøkelser av tre områder i Norge; Bogvetten i Nordland, Kråkenes i Kinn kommune i Vestland og Nevlunghavn i Larvik kommune. Forskningen er en del av prosjektet BASE som skal øke vår geologiske forståelse for oppsprukket og dypforvitret grunnfjell i Norge.
LES OGSÅ: «Fast fjell» var dypforvitret
Undersøkelsene av forvitringen er i hovedsak utført ved analyser av såkalte kosmogene isotoper.
Steinprøver fra fjell kan dateres med hensyn på hvor lenge de har blitt eksponert mot kosmisk stråling som til enhver tid treffer jordoverflaten.
Jo lengre fjellpartiene har blitt eksponert, desto lengre har området vært isfritt. Metoden kan også brukes for å bestemme hvor raskt en flate har blitt erodert. Dette er kjent som 10Be-datering – 10Be er isotopene som dannes som følge av strålingen.
Resultatene viser at samtlige lokaliteter ble kraftig erodert under den siste istid, og deretter har blitt slipt ned minst én meter av vann, sjøsprøyt og mekanisk forvitring.
– Enkelte bergarter forvitrer raskere enn andre. Hardt fjell er naturlig nok mer motstandsdyktig enn bergarter som er satt sammen av mykere mineraler, poengterer Knies.
I Vestland fylke observerte forskerne tafonistrukturer. Tafoni er et fenomen der det dannes hulrom hovedsakelig som følge av kondensering og fordamping av saltholdig, fuktig luft.
Forvitring
Nedbrytning av overflaten som følge av temperaturforandringer og ved påvirkning fra regnvann og luft. Det kan skjelnes mellom mekanisk og kjemisk forvitring:
1) Mekanisk forvitring er en oppbrytning av bergartene i enkeltkorn; i kaldt klima ved frostsprengning, i ørkenklima ved solsprengning, i kyststrøk ved saltsprengning.
2) Kjemisk forvitring skyldes at vann, særlig surt vann, løser opp mineralene. I varme strøk er berggrunnen vanligvis preget av kjemisk forvitring og bergartene er «råtne» og forvitret til stort dyp, mens i land med kjølig klima, og som nylig har vært nediset, er forvitringen betydelig mindre.
Kilde: Norsk geologisk ordbok
