Hydrotermale skorsteiner på havbunnen spyr ut store mengder kokhett, mineralholdig sjøvann. Ny forskning har undersøkt hvor vannet kommer fra og beveger seg i undergrunnen.
En datamodell viser hvordan sjøvannet beveger seg ned i og langs undergrunnen, for deretter å stige opp gjennom skorsteinene ved en spredningsrygg. På reisen gjennom undergrunnen varmes vannet opp og kan ta med seg store mengder metaller og mineraler. Illustrasjon: GEOMAR
Hydrotermale skorsteiner er geologiske formasjoner som opptrer ved plategrenser på havets bunn. Skorsteinene sender konstant ut mineralmettet sjøvann som er varmet opp til flere hundre grader celcius.
Nå har forskere ved tyske GEOMAR i Kiel sett nærmere på hvor vannet som stiger ut av skorsteinene kommer fra og hvor dypt det har gått.
I en artikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet Nature, presenterer forskerne datasimuleringer som viser at vannet går langs to definerte strømningsveier som begge ender opp i skorsteinene.
Halvparten av vannet siger ned i og langs undergrunnen nær skorsteinsfeltet og har dermed en kort reise. Den andre halvdelen av vannet har gjennomgått en reise som kan starte flere kilometer fra skorsteinene og som kan vare i flere år.
Kunnskap om hvor vannet kommer fra og hvor langt det beveger seg i undergrunnen er nyttig i forhold til å lære mer om disse fundamentale prosessene som er utbredt over store deler av spredningsryggene på Jorda.
Forskningsresultatene har også en mer praktisk anvendelse. Når vannet beveger seg i undergrunnen og varmes opp av magma, tar det opp en rekke mineraler og metaller som avsettes når vannet kjøles ned ved skorsteinene.
Jo lenger vannet har reist i undergrunnen, desto mer mineraler kan det potensielt avsette ved skorsteinene.
Slike skorsteinsfelter, som også finnes i Norskehavet, kan vise seg ha en økonomisk verdi om gruvedrift på havbunnen i fremtiden blir utbredt.
