I en artikkel i Nature hevder norske forskere å ha funnet bevis for et prekambrisk kontinent under magmatiske bergarter i Det indiske hav. De har gitt det navnet Mauritia.
ET SKJULT KONTINENT I DYPET? Under øya Mauritius ligger det begravet kontinentale bergarter som vitner om et urgammelt kontinent. Foto: Maritime Security Review
– Seychellene representerer restene av et prekambrisk kontinent etter oppdelingen av superkontinentet Pangea. Vi mener at det finnes tilsvarende kontinentale rester under øya Mauritius, fremholder Trond Torsvik, leder for det nye Senter for fremragende forskning Centre for Earth Evolution and Dynamics (CEED).
Sammen med forskere fra Norge, Storbritannia og Tyskland, har Torsvik publisert en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Nature Geoscience.
Forskerne mener de kontinentale bergartene representerer et urgammelt kontinent. De har selv funnet på navnet, Mauritia.
Trond Torsvik er leder for det nye Senter for fremragende forskning Centre for Earth Evolution and Dynamics. Han er også hovedforfatter bak artikkelen i Nature Geoscience. Foto: earthdynamics.org
Det var analyse og datering av zirkonmineraler fra sandstrender på Mauritius som ledet forskere til å tro at det skjuler seg kontinentale bergarter av prekambrisk alder under den vulkanske øya. I følge Torsvik har zirkonene sannsynligvis blitt fraktet opp til overflaten sammen med lava i nyere tid.
Det eldste zirkonmineralet har en alder på minst 1,9 milliarder år, og indikerer tilsvarende alder for de kontinentale bergartene og kontinentet Mauritia.
For å få bekreftet tilstedeværelsen og utbredelsen av et «tapt kontinent», undersøkte forskerne skorpetykkelsen i regionen ved hjelp av gravimetriske målinger.
Kartet viser skorpetykkelsen i Det indiske havet basert på gravimetriske målinger. Store tykkelser indikerer tilstedeværelsen av kontinentale bergarter som er lettere enn oseaniske bergarter. Illustrasjon: Torsvik et al, 2013
Osean skorpe har normalt en tykkelse på kun 7 – 10 km. Målingene viste at Mauritius er en del av et større område som har en skorpetykkelse på mer enn 25 km. Dette er i følge Torsvik i seg selv en sterk indikasjon på tilstedeværelsen av kontinentale bergarter.
– Mauritia representerer skorpen under de magmatiske bergartene som utgjør øya Mauritius, samt bergartsrester som vi tror befinner seg nord for øya, forteller Torsvik.
I kritt og kenozoikum skal Mauritia ha blitt utsatt for tynning og oppsprekking. Etter hvert ble det fragmenterte kontinentet dekket av lava. Mauritia skal opprinnelig ha ligget inntil Madagaskar, men ble under åpningen av Mascarenebassenget en del av den indiske platen og presset videre østover.
Fragmenteringen av det opprinnelige Mauritia gjennom riftepisodene kan forklare hvorfor tykke (kontinentale) skorper er utbredt flere steder i regionen.
– Det indiske hav kan være fullt av kontinentale fragmenter, mener Torsvik.
Han påpeker samtidig at dette er spekulasjoner, og at det trengs mer forskning i årene som kommer for å forstå mer av de «tapte kontinentene».
– Dype borekjerner, høyoppløselig seismikk og flere funn av zirkoner kombinert med geokjemiske og geokronologiske analyser, samt platetektoniske rekonstruksjoner er nøkkelen til kunnskap, avslutter Trond Torsvik.
