Ved hjelp av sporingsstoffer kan det norske selskapet Restrack bidra til å maksimere oljeselskapers reservoarforståelse og produksjon.
Sporingsstoffene går inn i reservoaret via injeksjonsbrønnen og følger væskestrømmene til produksjonsbrønnen. Illustrasjon: Restrack AS
– Våre tracere kan hjelpe oljeselskaper å forstå reservoaret sitt bedre, fremholder Øyvind Dugstad, administrerende direktør i Restrack AS på Kjeller.
Tracere, eller sporingsstoffer, er små, passive molekyler som injiseres i et reservoar. Den eneste funksjonen de har i reservoaret, er å følge væskestrømmen.
LES OGSÅ: Et selskap bygget på molekyler
– De er designet for å ikke brytes ned, og de endrer heller ikke kjemien i reservoaret, forklarer Dugstad.
Øyvind Dugstad og Olaf Huseby i Restrack AS i laboratoriet der vannprøver fra oljefelt analyseres for å finne sporingsstoffer som har blitt injisert. Foto: Ronny Setså
Anvendelsen ligger i at de kan oppdages og analyseres idet de når produksjonsbrønnen.
– Tiden det tar fra de har blitt injisert til de når produksjonsbrønnen, forteller oss hvor raskt de – og de øvrige væskene – har beveget seg gjennom reservoaret, sier Dugstad.
Om reservoaret består av to lag med ulik permeabilitet, vil sporingsstoffene nå produksjonsbrønnen i to omganger.
– Vi får to topper på konsentrasjonskurven vår som er separerte i tid. Det gir oss nyttig informasjon om væskestrømmene i reservoaret og hvilke geologiske strukturer som finnes der, fortsetter Dugstad.
Om sporingsstoffer som er injisert aldri når produksjonsbrønnen, forteller det ingeniørene om manglende kommunikasjon innad i reservoaret. Det kan gi grunnlaget for beslutning om å bore nye produksjonsbrønner for å nå den adskilte formasjonen.
Måler oljemetningen
Sporingsstoffene kan også benyttes for å måle oljemetningen i et reservoar.
– Vi har mer enn 50 tracere i vår portefølje. Noen er utviklet for å følge vannet, mens andre er utviklet for å bremse opp om de støter på olje, forteller Olaf Huseby, VP for teknologi og tolkning.
Om disse to typene tracere injiseres samtidig i et oljeholdig reservoar, vil «vanntracerne» nå produksjonsbrønnen før «oljetracerne».
– Forsinkelsen mellom de to sporingsstoffenes ankomst til produksjonsbrønnen forteller oss noe om hvor mye olje de har «sett» på veien, utdyper Huseby.
Avstanden mellom ankomsttiden til «vann»- og «olje»-tracerne forteller noe om hvor mye olje de har «møtt» på veien fra injeksjonsbrønnen til produksjonsbrønnen. Illustrasjon: Restrack AS
Informasjonen om hvor lang tid tracerne bruker på veien gjennom reservoaret, og hvor stor konsentrasjon de har når de når produksjonsbrønnen, benytter Restrack for å utvikle geologiske modeller for reservoaret.
– Sporingsstoffene gir oss innsikt i ulike lag i reservoaret og permeabiliteten til disse. I tillegg kan vi lære mer om strukturer og ikke minst oljemetning, forklarer Dugstad.
De små molekylene kan også benyttes for å måle effektiviteten til et program for økt utvinning.
– Vi kan måle oljemetningen rundt en brønn ved å injisere «vann»- og «olje»-tracere og la de sige inn i produksjonsbrønnen. Deretter kan vi gjenta prosedyren etter at operatøren har gjennomført metoder for økt utvinning og måle effekten av dette, forklarer Dugstad.
Et annet bruksområde er undersøkelse av produktiviteten til ulike formasjoner eller lag.
– Ofte produseres hydrokarboner sammen med vann fra flere lag med ulik permeabilitet. Vi kan tilsette ulike tracere til de ulike lagene og deretter måle hvor mye de ulike sonene produserer, avslutter Øyvind Dugstad.
Restrack AS ble etablert i november 2013 og er et spinoffselskap basert på flere tiår med forskningsinnsats ved Institutt for energiteknikk (IFE). Selskapets portefølje består av mer enn 50 tracere og en omfattende kundeliste over hele verden. Selskapet er eid av IFE, ansatte i Restrack, samt trondheimsbaserte Resman.
