Oljemigrasjon på Svalbard

Godt bevart olje som stedvis pipler ut på overflaten på Svalbard gir innsikt i petroleumssystemene både på land og i det prospektive Barentshavet.

KILDE OG RESERVOAR: I karbonatene i Agardhfjelletformasjonen (hvite bergarter) finnes det mindre mengder migrert olje. Agardhfjelletformasjonen regnes også som en viktig kildebergart. Foto: Snorre Olaussen / UNIS

Svalbard er vertskap for flere kildebergarter for petroleum, og geologene kjenner til en rekke lokaliteter der olje har migrert til porøse bergarter og siger ut på overflaten.

For første gang har hydrokarbonene på øygruppa i Arktis blitt undersøkt med moderne geokjemiske analysemetoder, noe som har bekreftet at de faktisk har migrert.

Resultatene viser at oljen i hovedsak kan deles inn i to kategorier basert på sammensetning, og trolig har sitt opphav fra kildebergartene Botneheiaformasjonen (midtre trias) og Agardhfjelletformasjonen (sen jura).

LES OGSÅ: Svalbards olje under lupen

Det er prøver fra fem geologiske formasjoner som har blitt undersøkt. De fleste prøvene ble samlet ved blotninger, mens én av prøvene ble hentet fra en kjerne som ble tatt 700 meter under bakken fra en av brønnene til Longyearbyen CO2-lab.

Forskningen viser at oljen har blitt brutt ned av bakterier, såkalt biodegradasjon, i varierende grad.

Mens noen av prøvene viste tegn på at enkelte av hydrokarbonene var spist opp av mikrober, viste andre prøver ingen tegn til nedbryting. Det er uvanlig for olje som blir funnet i blotninger på overflaten.

Artikkelforfatterne mener det kalde klimaet kan ha spilt en viktig rolle i den relativt gode bevarelsen av oljen.

Det ble funnet både olje og gass i bergartene i Wilhelmøya undergruppe. Analyser viser at de ble dannet til samme tid. Foto: Snorre Olaussen / UNIS

Det ble videre gjort undersøkelser av gass i kvarts- og kalsittsementprøver fra henholdsvis Wilhelmøya undergruppe (sen trias til midtre jura) og karbonatene i Agardhfjelletformasjonen (midtre jura til tidlig kritt).

Gassblandingen, som bestod av metan, etan, propan og butan, ble hentet ut ved å knuse steinen.

Resultatene viser at gassen fra sandsteinene er termogent dannet, og at modningen skjedde på samme tid som oljen i de samme bergartene ble dannet. Gassen fra karbonatbergartene skal ha blitt dannet både termogent og biogent (dannet av mikrober).

Ifølge artikkelforfatterne er bergartene som oljen ble funnet i paralleller til kjente reservoarbergarter utaskjærs. Studien kan derfor forbedre vår forståelse av petroleumssystemene under havbunnen i Barentshavet.