Romsonden InSight har lyttet til skjelv på Mars siden den landet i 2018. Skjelvene indikerer at kjernen i den røde planeten har en radius på drøyt 1 800 kilometer.
Illustrasjon av romsonden InSight på overflaten av Mars. Illustrasjon: IPGP/Nicolas Sarter
Romsonden InSight (Interior Exploration using Seismic Investigations, Geodesy and Heat Transport) ble skutt opp mai 2018 og landet på Mars 26. november samme år.
Sondens primære formål har vært å undersøke Mars’ indre ved hjelp av et seismometer (SEIS), sensorer for å måle vind og atmosfæretrykk, et magnetometer og en sonde for måling av varme i grunnen.
Disse sensorene har allerede bidratt til ny kunnskap om geologien og aktive prosesser på Mars.
Forskningsjournalisten Alexandra Witze skriver i en artikkel i tidsskriftet Nature at forskere basert på analyser av de seismiske bølgene i planetene indre har beregnet at Mars’ kjerne har en radius på 1 810 til 1 860 kilometer. Dette er noe høyere enn tidligere estimater.
Seismometeret påviste tidlig at også vår naboplanet jevnlig rystes av skjelv. Ifølge en oppsummerende artikkel fra romfartsorganisasjonen NASA fra 2020, er Mars preget av flere, men mildere skjelv enn hva som har vært antatt.
NASA skrev at den røde planeten var inne i en rolig seismisk periode da InSight landet, og det gikk flere måneder før den første hendelsen ble registrert. Mot slutten av 2019 ble det registrert om lag to seismiske signaler per dag.
Bildet viser InSights seismometer, godt beskyttet under en kappe. Foto: NASA/JPL-Caltech
SEIS har frem til nå registrert ca. 500 seismiske signaler, hvorav de fleste trolig er skjelv, og de resterende støy (som følge av for eksempel vind). Det største skjelvet hadde en styrke på 4,0.
At kjernen viser seg å være større enn tidligere antatt, innebærer at den også har lavere tetthet enn hva som tidligere har vært trodd. Witze skriver at det kan bety at den foruten jern og svovel også rommer mer av de lette grunnstoffene som oksygen.
Steinplaneter som Jorda og Mars består av flere lag som i hovedsak kan deles inn i kjerne, mantel og skorpe. InSight vil hjelpe forskerne å kartlegge tykkelsen av disse lagene for å kunne forstå hvordan kjernen en gang skilte seg fra mantelen da planeten kjølte seg ned etter dannelsen for om lag 4,5 milliarder år siden.
Mars har ikke en aktiv platetektonikk, som er den viktigste kilden til rystelser på Jorda. Derimot mener NASA-forskerne at vulkansk aktivitet bidrar til å skape rystelsene som er målt. Også meteorittnedslag vil registreres.
Et par av skjelvene hadde sin opprinnelse i regionen Cerberus Fossae, et område der satellittbilder har påvist både skredaktivitet og tidligere lavastrømmer. De yngste lavastrømmene skal ha blitt oppsprukket som følge av skjelv for mindre enn to millioner år siden.
