Forskerne ved Longyearbyen CO2-lab har gjort omfattende undersøkelser av reservoaret som kanskje en dag skal lagre CO2.
Longyearbyen CO2-lab. Foto: Ingrid Anell
|
Populært om norsk geoforskning NJG er gratis tilgjengelig på nett: http://www.geologi.no/njg/. Trond Slagstad |
Det grunnleggende målet for pilotprosjektet «UNIS CO2 Lab» på Svalbard (http://co2-ccs.unis.no/) er å evaluere de lokale forholdene for geologisk lagring av drivhusgassen CO2.
Prosjektet har gjennomført flere full-kjerne boringer med påfølgende brønnlogging og innsamlet ny snøkabelseismikk, understøttet av en rekke laboratorie- og feltstudier. Undersøkelsene fokuserer på marginal-marine sandsteiner av sen trias til midtre jura alder i Kapp Toscana-gruppen på mer enn 670 meters dyp. Overliggende takbergarter består av sen jura til kritt alder skifrige enheter.
Sandsteinsreservoaret har en nett/gross på 0,25–0,3, og det er gjennomskåret av enkelte tynne dolerittganger. En regional skråstilling av berggrunnen i området på 1−3o gjør at reservoaret er blottlagt omtrent 14−20 km nordøst for Longyearbyen. Det lagdelte reservoaret har betydelig undertrykk, i nedre del tilsvarende ca. 30 % av hydrostatisk trykk, noe som antyder gode vertikale og laterale forseglingsegenskaper.
Analyser av borekjerner viser tette reservoarsandsteiner med moderat porøsitet (5−18 %) og lav permeabilitet (maks. 1−2 mD). Sprekker i reservoaret synes derfor å være viktige for fluidstrømningen. Dette underbygges av brønntester med vann som viser god injeksjon i nedre del av reservoaret (870−970 m dyp). Mer porøse og permeable lag på grunnere nivå (670−870 meters dyp) er så langt ikke fullt uttestet. Under injeksjon viser trykkutviklingen at tilstedeværende sprekker gradvis åpnes. Barrierer som setter opp mindre trykkceller ser ut til å brytes gradvis ned.
Et gjenstående spørsmål er reservoarets lagringsvolum. Lagringsvolum og andre problemstillinger utforskes i den videre fasen av prosjektet.
Alvar Braathen, med 22 medforfattere: «The Longyearbyen CO2 Lab of Svalbard, Norway – initial assessment of the geological conditions for CO2 sequestration.»
Dene saken ble først publisert i GEO 08/12.
