Jan Mangerud. Foto: Halfdan Carstens
For en tid siden skrev 17 geologer, de fleste universitetsprofessorer, et brev til Språkrådet og argumenterte for at navn på geologiske tidsenheter er egennavn og derfor bør skrives med stor forbokstav. Vi skrev bl.a.:
Definisjon og navn på geologiske tidsenheter, som Silur, Jura, Oligocen og Holocen, behandles i et hierarki av stratigrafiske komiteer og kommisjoner før de endelig godkjennes av verdenskongressen i International Union of Geological Sciences. Når navnet på en enhet er vedtatt blir navnet beskyttet slik at det kan ikke brukes om andre perioder eller enheter. Dette er altså beskyttete egennavn.
I sitt svar sier Språkrådet bl.a.:
Hovedregelen i norsk er at egennavn skal ha store forbokstaver, mens fellesnavn skal ha små, men det er umulig å trekke et helt skarpt skille mellom egennavn og fellesnavn; det finnes gråsoner. I disse gråsonene har vi noen tradisjoner som går helt tilbake til tida rett etter at vi sluttet å bruke store forbokstaver i substantiv (fellesnavn) for over hundre år siden.
En av disse tradisjonene er liten forbokstav i betegnelser for begivenheter (f.eks. kriger) og historiske og geologiske perioder.
………
I normeringen legger Språkrådet stor vekt på skrifttradisjon i språklig kvalitetssikrede kilder. Det er dessuten et mål å holde normene (inkludert skrivereglene) mest mulig stabile. Både tradisjon, utbredt bruk og hensynet til stabilitet taler for å beholde liten forbokstav i de aktuelle betegnelsene.
Konklusjon: Vi ser ikke noen avgjørende grunn til å endre de allmenne reglene for forbokstav i betegnelser for perioder eller gjøre et unntak for geologiske tidsenheter.
Jeg skrev svar til Språkrådet og takket for gode forklaringer, men, etter min mening, med dårlige argumenter for deres standpunkt om at geologiske tidsenheter skal ha liten forbokstav. Jeg påpekte at Språkrådet ellers er svært åpne for at språket utvikler seg og at de stadig aksepterer nye ord og andre endringer, men at de i dette tilfelle var svært tradisjonsbundne. Jeg skriver:
… det virker helt ulogisk at så entydige egennavn som geologiske tidsenheter ikke skal følge hovedregelen i norsk språk og ha stor forbokstav. Det er også nesten lit morsomt at svært mange geologiske tidsenheter har navn eter geografiske steder, som f.eks. Devon, Perm, Jura, Allerød og Ålesund, men den store forbokstaven skal altså forsvinne når navnet anvendes for en geologisk periode.
I sitt svar sier Språkrådet: Det vi bruker som hovedargument for liten forbokstav, er at tradisjonen her er helt klar og entydig. De sier videre at Å rydde opp langs logiske linjer kan … føre til at det skapes et langt mer rotete bilde i praksis, og at Egentlig ville det vel blitt en opprydding langs engelske linjer…. Til det siste vil jeg si nei, og atter nei! Vi foreslår bare at en skal følge hovedregelen i norsk språk, nemlig at egennavn skal skrives med stor forbokstav. Jeg, som vitenskaper, forstår heller ikke at logiske linjer skal skape mer rot.
Jeg har i mange år, f.eks. i lengre artikler i Fana Historielags årsskrifter 2009 og 2020, brukt store forbokstaver på tidsenheter. Andre steder (f.eks. Store Norske Leksikon: SNL.no) har redaktørene ikke tillatt det, og da må jeg jo bøye meg. Jeg kommer til å fortsette å bruke store forbokstaver der det tillates og ser gjerne at flere (alle) geologer gjør det. Vi kan ikke endre geologien, men kanskje vi kan endre norsk språk?
Jeg vil oppfordre geologiske institusjoner ved våre universiteter, NGU, Norsk geologisk forening, og andre geologiske institusjoner å diskutere dette formelt og sende et vedtak/anbefaling til Språkrådet.
Hele korrespondansen med Språkrådet kan leses under. Den ligger også på Facebook, både på min vegg og i gruppen Geovitenskap i Norge.
JAN MANGERUD
Professor emeritus
Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen
