Et brefremrykk for 600 år siden stengte av en fjord og skapte en 77 km2 stor innsjø på Svalbard.
Bildet viser indre del av Van Mijenfjorden. Store morener vises til høyre i bildet, og til venstre ser vi dalen som ble demmet opp. Foto: Astrid Lyså / NGU
På 1400-tallet rykket Paulabreen kraftig fremover og stengte av indre deler av Van Mijenfjorden som ligger sør for Longyearbyen.
– Innsjøen som ble demmet opp var hele 77 kvadratkilometer stor og over to mil lang, forteller Astrid Lyså, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) i en sak på ngu.no.
Lyså er en av forskerne i forskerteamet som nylig publiserte resultatene i tidsskriftet Boreas. Flere forskere fra blant annet NGU og UNIS er også forfattere av artikkelen.
– Sjøen var dermed større enn noen av dagens innsjøer på Svalbard, men ble tappet da isbreen trakk seg tilbake etter bare få år.
Det finnes flere spor den dag i dag etter brefremrykket og innsjøen.
Da breen rykket fremover, skjøv den med seg sedimentene på fjordbunnen og avsatte dem i store moreneavsetninger som gruvesamfunnet Svea i dag er anlagt på. Avsetningen består av blant annet marine skjell som er datert til mellom 2 000 og 8 000 år.
Illustrasjonen viser utbredelsen til Paulabreen da den hadde størst utbredelse. Lilla farge markerer grensene for innsjøen. Illustrasjon: Lyså et al., 2018
Sporene etter innsjøen inkluderer innsjøsedimenter i Kjellströmdalen som ble oppdemmet. I tillegg har forskerne påvist en strandlinje i opptil 20 meters høyde innover dalen.
Da breen smeltet tilbake, forsvant demningen og innsjøen. Det finnes flere dreneringsspor som bekrefter dette. Hvor lang tid hendelsene tok, er derimot usikkert.
– Trolig skjedde alt i løpet av noen få år, avslutter Astrid Lyså.
