Foto: Dimitri Kalenitchenko / UiT
11. mai kaster forskningsfartøyet Kronprins Haakon loss og starter ferden mot Barentshavet og Polhavet.
Toktet har som mål å undersøke hvordan naturlige metangasslekkasjer på havbunnen påvirker mikrofaunen som lever der.
Gjennom å sammenstille nye funn med tidligere kunnskap, kan forskerne si mer om hvordan miljøendringer vil påvirke havet og oss mennesker.
Dette er en del av prosjektet AKMA (Advancing Knowledge of Methane in the Arctic) som er et samarbeid mellom Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT Norges arktiske universitet og Woods Hole Oceanographic Institute i USA.
Noe av det som gjør dette toktet unikt, er hvordan det vil formidles.
– Vi vet så lite om havet, og for å beskytte det, må samfunnet og de unge få kunnskap om det og forstå hva som skjer. Det er den eneste måten vi kan beskytte havet på, sier UiT-professor Giuliana Panieri som leder seilasen sammen med kollega Stefan Buenz.
Med på ekspedisjonen blir lærer og forskere fra mange land, noen fysisk og noen digitalt. De skal utvikle læringsverktøy som kan bringe havet til klasserom rundt om i verden.
Annenhver dag skal lærerne møte klassene sine via Zoom, og målet er at elevene skal bli kjent med havet.
– Havet i Arktis er fullt av søppel, samtidig som det er fylt med fisk og andre naturressurser. Ved å koble de unge med havet, gi dem kunnskapen de trenger, vil og kan de ta vare på havet nå og i framtiden, sier Panieri.
Foruten geofaglige forskerne, deltar også UiT-forskere fra Institutt for helse- og omsorgsvitenskap, Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Juridisk fakultet og Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og utdanning.
Toktet varer fra 11. mai til 23. mai 2022 og kan blant annet følges på ekspedisjonsnettsidene.
