Kan CO2 som lagres i undergrunnen ligge stabilt og kan uønsket migrasjon eller lekkasjer oppdages? Det skal et nytt prosjekt ta rede på.
Deltakerne fra kick-offmøtet ved NGI i mai. Prosjektleder Ann Elisabeth Albright Blomberg helt til venstre. Foto: NGI
– Norges Geotekniske Institutt (NGI) har tatt på seg rollen som prosjektleder for det nye prosjektet ACT4storage. Målet for prosjektet er å bidra til mer pålitelige og kostnadseffektive løsninger for miljøovervåking av CO2-lagring, forteller Ann Elisabeth Albright Blomberg, prosjektleder og prosjektingeniør i NGIs avdeling for Instrumentering og overvåking.
ACT4Storage (Acoustic and Chemical Technologies for geological carbon storage (Akustisk og Kjemisk Teknologi for geologisk CO2-lagring) ble offisielt satt i gang gjennom et kick-offmøte i mai i år.
Prosjektet støttes primært gjennom CLIMIT-programmet i regi av Gassnova, i tillegg til prosjektets industrielle partnere.
– En viktig del av overvåkingen er å forstå den naturlige variasjonen av CO2 i det marine miljøet, og hvordan man kan oppdage uregelmessigheter i dette svært ikke-homogene miljøet, fortsetter Albright Blomberg.
Å oppdage uønsket migrasjon eller lekkasjer av CO2 fra et reservoar i undergrunnen er ingen enkel oppgave. For det første kan lekkasjene være såpass små at selv de mest sensitive måleinstrumenter kan få problemer med å skille en lekkasje fra naturlige variasjoner i havet.
For det andre utgjør utbredelsen av CO2-reservoaret en utfordring. Et slikt reservoar kan måle flere titalls kvadratkilometer, og å sette opp sensorer som dekker hele lageret, er praktisk talt umulig.
For å sikre pålitelig og kostnadseffektiv overvåking, ser ACT4Storage for seg å kombinere ulike kjemiske sensorer med aktive og passive akustiske teknologier.
Tidligere forskning på overvåkingssystemer har vist viktigheten av å ta hensyn til store naturlige variasjoner når måledataene skal analyseres og vurderes.
Figuren viser hvordan CSEM (resistivitetsdata) kan brukes for å spore CO2 i undergrunnen. Bildet viser en CO2-holdig formasjon ved Sleipner-feltet. Illustrasjon: SUCCESS / Inge Viken
– Akustiske og kjemiske sensorer kompletterer hverandre når de benyttes til miljøovervåking av geologisk lagret CO2. Kjemiske sensorer er punktsensorer, med evne til å oppdage oppløst CO2 i vannsøylen og kvantifisere CO2-konsentrasjonen.
– Aktive akustiske sensorer finnes i mange forskjellige typer og former, men vanligvis dekker de store områder og er i stand til å oppdage bobler i vannet. Vi mener disse sensor-teknologiene bør kombineres for kostnadseffektiv, pålitelig overvåking, avslutter Ann Elisabeth Albright Blomberg.
Act4Storage ledes av NGI med Equinor, Total, Kongsberg Maritime, Franatech GmbH, NIVA, CMR, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og FFI som partnere. Prosjektet avsluttes i slutten av 2019.
NATURLIG LEKKASJE: Opp fra havbunnen utenfor den italienske øya Panarea lekker det vulkanske gasser, som i hovedsak består av CO2. Foto: Giorgio Caramanna
