Krafla nord på Island er det eneste stedet i verden der vi har boret inn i magma under bakken og dermed presist kjenner til magmakammerets beliggenhet. Det vil forskere utnytte.
Dette stillbildet fra video viser store mengder damp som kommer opp av brønnen som påtraff et magmakammer i 2009. Foto: IDDP
Hendelsen omtales som et uhell.
I 2009 begynte forskerne å bore sin første vitenskapelige brønn. Målet var å utnytte den geotermiske energien under superkritiske forhold på ca. 4,5 kilometers dyp.
Forskerne ble overrasket da de allerede på 2,1 kilometers dyp påtraff magma. Brønnen var nær ved å kollapse, og når borestrengen ble hentet opp var den full av nylig avkjølte glassfragmenter, som skal være et tydelig tegn på at den hadde støtt på magma.
Det skriver tidsskriftet Science i en artikkel om prosjektet Iceland Deep Drilling Project (IDDP).
Ønsker tidobling i kraftproduksjon
IDDP, som er et samarbeid mellom den islandske stat og kraftselskapene, har som mål å bore dypere og varmere geotermiske brønner som under superkritiske forhold potensielt kan levere ti ganger så mye energi som dagens brønner.
En IDDP-brønn kan teoretisk produsere 50 MW, mot dagens standard på ca. 5 MW.
Til sammenlikning produserer 7 islandske kraftverk i dag 750 MW geotermisk energi. Fosen Vind med 277 vindturbiner i Norge har en kapasitet på 1057 MW.
I 2016 boret forskningssamarbeidet den andre testbrønnen – IDDP-2 – på Reykjaneshalvøya som nådde en dybde på hele 4,6 kilometer og temperaturer opp mot 600 °C. Foringsrøret i brønnen kollapset.
LES OGSÅ: Går dypere og varmere
Krafla Magma Testbed vil bore seg ned i magmakammeret for å overvåke det og teste utstyr. Illustrasjon: Krafla Magma Testbed
Unike Krafla
Mens dette prosjektet nå forbereder sin tredje testbrønn ved vulkanen Hengill to mil øst for Reykjavik, har et annet forskningsprosjekt sprunget ut av IDDP-kunnskapsmiljøet – Krafla Magma Testbed (KMT).
Krafla er nemlig det eneste stedet i verden der vi vet nøyaktig hvor et magmakammer befinner seg, kun 2,1 kilometer under bakken. Det gir unike muligheter for eksperimenter.
Ifølge Science fikk KMT tidligere i år finansiering fra boreprogrammet International Continental Scientific Drilling Program for å bore seg ned til magmakammeret som først ble påtruffet i 2009.
Magmakammeret ble påtruffet på grunnere dyp enn planlagt. Illustrasjon: Krafla Magma Testbed
Vil overvåke og kontrollere magma
Prosjektet har flere mål, blant annet å lære mer om hvordan magmakammere faktisk er bygget opp og utvikler/flytter seg. Per i dag er vår kunnskap kun basert på indirekte målinger som seismometre, GPS-sensorer og radar via satellitter.
KMT ønsker både å hente prøver og å plassere sensorer i magmakammeret.
De to overordnede målene er 1) å kunne legge til rette for å utnytte den ekstreme varmen for å produsere grønn, geotermisk energi og 2) å kunne varsle og til og med kontrollere (!) kommende vulkanutbrudd.
KMT vil også kunne gi oss viktig kunnskap om hvilke design og materialer som kan motstå varmen, trykket og det korroderende miljøet vi finner i dypet for å utvikle fremtidens geotermiske brønner.
Forskerne håper også å kunne se et fremtidig vulkanutbrudd fra perspektivet til kilden – magmakroppen.
– That would be gold, sier vulkanolog Yan Lavallee ved University of Liverpool til Science.
LES OGSÅ: Slår et slag for “ekstrem” geovitenskap
