Knut Bjørlykke mener fagfolks vurderinger sjeldent blir hørt i miljødebatten og trekker frem deponiplanene for Engebøfjellet som et eksempel.
Knut Bjørlykke er professor emeritus ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo og en engasjert samfunnsdebattant. Foto: Ronny Setså
Knut Bjørlykkes navn er stadig å se på debattsidene til norske aviser som Dagens Næringsliv, Aftenposten og en rekke bransje- og lokalmedier, deriblant Teknisk Ukeblad, Stavanger Aftenblad og Forskerforum.
Den pensjonerte professoren innen petroleumsgeologi ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo har engasjert seg i samfunnsdebatten helt siden han var student på 1960-tallet.
Bjørlykke har vært en viktig stemme i debatten rundt lagring av gruveavfall i norske fjorder, og går heller ikke av veien for å uttale seg når det kommer til temaer som ytringsfrihet innen akademia og forskning som ikke fungerer.
Professoren er et godt eksempel på at pensjonerte forskere fortsatt kan være svært aktive. Selv har han publisert mer enn 30 vitenskapelige artikler siden han gikk av med pensjon i 2008. Siden 2012 har han blitt sitert i vitenskapelige publikasjoner godt og vel 2 000 ganger.
Nordic Minings planer om utvinning av rutil fra Engebøfjellet har de siste årene møtt mye miljømotstand. Årsaken er at selskapet planlegger å dumpe gruveavgangen i Førdefjorden. Men ifølge fagfolk er sjødeponi en optimal løsning. Hvorfor blir ikke forskerne hørt i denne debatten?
Et typisk svar fra forskere og fagfolk i en slik sammenheng vil være at «vi trenger mer forskning». Noe av grunnen kan dessverre være at det motsatte svaret, «dette forstår vi godt», ikke gir midler til mer forskning.
Men alt er ikke uklart. Noe er riktig, og noe er galt. Vi må ha respekt for at det finnes fagkunnskap og at vi vet mye om for eksempel hvordan forurensning sprer seg i naturen.
Til tross for dette roper Miljøvernorganisasjonene høyt, men jeg kan altså ikke se at de kommer med gode faglige argumenter. De jobber med en antakelse om at gruveslam er giftig, uten at det ligger noen faglig tyngde bak påstanden.
Hva med Engebøfjellet?
Vedrørende Engebøfjellet vil jeg si at de tar feil. Den kjemiske sammensetningen av eklogitten som skal tas ut forteller oss at dette er en dypbergart med mindre tungmetaller og radioaktivitet enn de fleste bergarter i grunnfjellet. I tillegg består løsmassene i fjorden av tidligere erodert materiale fra de samme fjellene.
Heller ikke flotasjonskjemikaliene og flokkuleringsmidlene som vil bli brukt er vurdert som giftige av toksikologer.
Så du honorerer ikke miljøvernbevegelsens argumenter?
Nei. Miljøvernerne representerer i dette tilfellet en slags populisme som ikke vil bøye seg for ekspertene. De vil ikke akseptere fagfolks vurderinger.
Hvorfor hører vi ikke mer fra sakkyndige fagfolk?
Problemet er at forskere som jobber ved forskningsinstitutter eller i industrien ikke alltid kan si hva de vil. Dette kan også gjelde universitetsfolk som er avhengig av finansiering. Og fagfolk i miljøvernorganisasjonene hører vi heller ikke mye til.
Så hvem står fritt til å uttale seg?
Pensjonerte professorer!
Les andre del av intervjuet her: En viktig stemme i samfunnsdebatten
