Prøveboring i Løvstakken i Bergen viser at fjellet er for kaldt til at den geotermiske energien kan utnyttes. Men to forskere er uenig, og mener det ikke har blitt boret dypt nok.
BERGEN: Løvstakken-massivet (fjellene midt i bildet) har et relativt høyt innhold av radioaktive grunnstoffer og et utbredt sprekkesystem. Men kan det gi bergenserne en ren og fornybar energikilde i form av geotermisk energi? Foto: Wikimedia Commons
Norges geologiske undersøkelse (NGU) sendte nylig ut en pressemelding som sendte kaldt blod i årene på det geotermiske forskningsmiljøet i landet, og trolig også en del bergensere.
Det har lenge vært forespeilet at Løvstakken kunne bli Bergens «radiator» fordi fjellet var rikt på radioaktive grunnstoffer og hadde et utbredt sprekkesystem.
LES OGSÅ: Bergens ukjente energiressurs
NGUs prøveboringer i fjellet viste derimot at fjellet er betydelig kaldere enn ventet, og potensialet for utnyttelse av geotermisk energi ser dermed ut til å være borte.
LES OGSÅ: Mindre varme i Løvstakken enn forventet
Tror på mer varme i dypet
Eivind Bastesen gjør undersøkelser av sprekkene i berget i Fyllingsdalen i Bergen. Foto: Helge Skodvin / Uni Research CIPR
– Det er for tidlig å avskrive det geotermiske potensialet i Løvstakken, fremholder Eivind Bastesen, som er forsker II ved Uni Research CIPR.
Sammen med professor Atle Rotevatn ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB) har Bastesen drevet et pilotprosjekt finansiert av energiselskapet BKK og UiB. De to forskerne har over de siste årene tatt en rekke bergartsprøver og målt tusenvis av sprekker i fjellet.
– Med tanke på den potensielle radioaktive varmeproduksjonen vi har målt av granitten i området, var det overraskende at temperaturen var såpass lav, sier Bastesen.
I NGUs pressemelding påpekes det at de store nedbørsmengdene på Vestlandet kan ha vært med på å kjøle berggrunnen.
Men Bastesen mener at avkjølingen i den øverste delen av skorpen kan bety at effekten av radioaktiviteten kan ha blitt «skjult».
– Vi har ikke nødvendigvis sett effekten av radioaktiviteten fordi brønnen som ble boret i Fyllingsdalen var relativt grunn, påpeker Bastesen.
Visjon om et norsk geotermisk anlegg
Også Rotevatn er skeptisk til deler av konklusjonene fra NGU.
– Arbeidet er i stor grad basert på modellering, og de reelle temperaturobservasjoner er begrenset til én brønn boret til et svært beskjedent dyp; ca. 500 m. Det er svært vanskelig å bestemme temperaturutviklingen på større dyp basert på dette, mener Rotevatn.
TROR PÅ VARME I LØVSTAKKEN: Professor Atle Rotevatn ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Foto: UiB
Rotevatn sier videre at studien ikke gir grunnlag for å fastslå at man har lave temperaturer i Løvstakkenkomplekset.
Professoren er enig i at fjellvarme i dag ikke kan konkurrere prismessig med vannkraft, som både er billigere og lettere tilgjengelig. Likevel ønsker han at forskningsaktiviteten rundt Løvstakken skal fortsette.
– Det som imidlertid vil være en visjon for et norsk geotermisk anlegg er at det kan fungere som et naturlig laboratorium for dyp geotermi, og for kompetanseoverføring fra oljeindustrien til geotermisk energiutvinning, avslutter Atle Rotevatn.
