Gjennom et nordisk samarbeid kan Norge igjen bli en stor polarnasjon, hevdet Anders Elverhøi under et møte i Det Norske Videnskaps-Akademi.
Anders Elverhøi er forskningsdekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Foto: Ronny Setså
– Med to små unntak har ikke Norge hatt vitenskapelige ekspedisjoner inn i Polhavet siden Fridtjof Nansens ferd med «Fram».
– Vi må tilbake til gamle høyder som polnasjon, påpekte han.
Slik åpnet Anders Elverhøi, forskningsdekan ved Universitetet i Oslo, møtet om norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april.
|
En energisk dekan |
Norge er en av fem stater som grenser til Polhavet, et basseng som er mer enn fem ganger større enn Barentshavet. Polhavet er begrenset av Nord-Amerikas, Grønlands, Europas og Asias nordkyster, samt Svalbard og Novaja Semlja.
Møtet ble holdt i forbindelse med at Norges Forskningsråd i disse dager skal utforme den fremtidige strategien for norsk polarforskning.
LES OGSÅ: Polarpolicy
LES OGSÅ: Ny strategi for norsk polarforskning
Nansen var den første som påviste store dybder i Polhavet da han i årene 1893-1896 utførte vitenskapelige målinger med «Fram». Senere har også amerikanske og russiske forskere gjort omfattende arbeid i det som regnes som Jordens minst utforskede hav.
Elverhøi påpekte at til tross for Norges posisjon, både innen marin forskning og rent geografisk, er kun fem prosent av innsatsen innen polarforskningen rettet mot nettopp Polhavet.
– Vi ser dessuten at vår forskning bli mindre verdsatt med hensyn på siteringer i vitenskapelige artikler enn våre naboland Sverige og Danmark. Hvordan kan vi hver for oss, og samlet bli en sterkere aktør i Polhavet, spurte han.
Elverhøi mente den tilsynelatende manglende interessen fra myndighetsinstitusjonene for utforskning av Polhavet kan skyldes at Norge ikke har infrastrukturen som kreves.
– Norge skal få et nytt forskningsfartøy, et isgående fartøy som takler drivis, og det er bra, fordi det gir oss muligheten til å utføre mer forskning i nordområdene. Men for å nå Polhavet, er det nødvendig med en isbryter, sa Elverhøi.
Professor Jörn Thiede er en av drivkreftene bak forskningsskipet Aurora Borealis, som fortsatt kun ligger på tegnebrettet. Foto: Ronny Setså
Blant foredragsholderne på møtet var professor Jörn Thiede. Thiede har de seneste årene jobbet for at Europa skal få et state-of-the-art forskningsskip som kan utføre forskning i ekstreme polarmiljøer.
– Utforskningen av Polhavet er en av vår tids største vitenskapelige utfordringer. Det er et krevende område å nå, og ikke minst er det et område vi har svært lite kunnskap om, sa Thiede.
LES OGSÅ: Fra Fram til Aurora Borealis
I følge Thiede trengs det ca. 800 millioner euro å gjøre Aurora Borealis til virkelighet. Det krever en europeisk dugnad og et sterkt ønske fra myndighetene om å utforske Polhavet.
– Vi har fått positive uttalelser fra en rekke toppolitikere, fortalte Thiede, og nevnte blant annet Vladimir Putin, Angela Merkel og Jens Stoltenberg.
Elverhøi nikket til Thiedes uttalelser, og var enig i at Aurora Borealis er et prosjekt Norge vil ha stor nytte av å ta del i.
– Når Forskningsrådet skal utarbeide sin fremtidige polarforskningsstrategi, bør de satse på en felles nordisk eller europeisk front for logistikk og infrastruktur. Dette kan gjennomføres ved å bruke Aurora Borealis, når den en dag står klar. I mellomtiden bør Norge samarbeide med de landene som har isbrytere.
– Først da vil vi kunne ta opp arven etter Nansen og igjen bli en stor polarnasjon, avsluttet Anders Elverhøi.
