Universitetet i Bergen og flere norske partnere spiller en nøkkelrolle i det største geofaglige forskningsprosjektet Europa noen gang har sett.
Kuvvet Atakan er professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og leder den norske innsatsen i EPOS. Foto: Ronny Setså
25 land, fire internasjonale organisasjoner og mer enn 250 storskala forskningsinfrastrukturer med flere tusen målestasjoner som overvåker jordens indre deformasjonsprosesser og konsekvensene for jordens overflate er involvert i det storprosjektet innen forskningsinfrastruktur European Plate Observing System (EPOS).
– Dette er et prosjekt vi har jobbet med siden 2008, og som skal vare i flere årtier fremover, forteller Kuvvet Atakan, professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).
Atakan leder Norges innsats i EPOS og besitter flere nøkkelroller i det største geofaglige prosjektet Europa noensinne har sett.
Kort fortalt skal EPOS samle data om jordobservasjoner som jordskjelv, vulkanutbrudd, tsunamier og andre prosesser i jordens indre, fra forskningsmiljøer og måleinstrumenter over hele Europa.
Prosjektet kan bidra til bedre forståelse for slike naturkatastrofer, og raskere respons fra myndigheter når de oppstår.
UiB har vært en del av prosjektet siden 2009.
|
EPOS i tall 25 land |
Et kvantesprang
– Alle målekapasiteter relatert til den faste jord er inkludert, blant annet seismologiske, geodetiske (GPS), geomagnetiske målinger og mye mer. Det er altså et stort spekter av fagområder som nå skal knyttes sammen, forklarer Atakan.
Også all forskningsinfrastruktur knyttet til tolkning og analyser, som for eksempel geologiske og geofysiske kart og databaser, samt data fra eksperimentelle og analytiske laboratorier, skal bli en del av EPOS.
I følge Atakan er visjonen at dette skal bli et kvantesprang for forskerne gjennom å integrere og tilgjengeliggjøre de store datamengdene på en måte som ikke er gjort før. Alle observasjonssystemer skal kobles sammen.
– Ingen har for eksempel tidligere fokusert på sammenhengen mellom seismologiske og geomagnetiske målinger. Men i realiteten kan geomagnetiske stormer påvirke seismografene og motsatt kan geomagnetiske målestasjoner i noen tilfeller registrere jordskjelv.
– Det som er støy for noen forskere, kan være viktige data for andre forskere, legger han til.
Atakan påpeker at det i dag er vanskelig å benytte seg av data som ligger utenfor ens eget fagfelt.
– Min kompetanse ligger innen seismologi. Men jeg vet lite om GPS-data. Om jeg skal bruke slike data, må jeg være ekspert innen det faget, eller få hjelp av de som kjenner faget.
– Med EPOS skal alle dataene tilrettelegges og kvalitetssikres i det de legges inn i databasen. Da kan alle forskerne anvende dem.
LES OGSÅ: Unik posisjon for Norge
Illustrasjon: EPOS
Høyest rangert
Europeiske land har en lang tradisjon når det kommer til forskningssamarbeid, og dette gjelder ikke minst når det kommer til forskning på den faste jord.
– Europa har et modent forskningsmiljø som samarbeider tett sammen. EPOS dreier seg altså ikke om å bygge opp noe helt nytt fra grunnen av, men å utvikle og integrere det vi allerede har.
I en tidligere europeisk utlysning av midler til forskningsinfrastruktur nådde EPOS helt til topps i evalueringen der hele 48 ulike prosjekter stilte.
Atakan mener grunnen til det er nettopp at prosjektet bygger på et svært modent og godt integrert forskningssamarbeid som kombinerer ulike fagområder.
– Dessuten var EPOS attraktivt fordi det er et prosjekt som er distribuert over hele Europa – 25 land er med på dette.
EPOS var fra 2009 til 2013 i såkalt forberedningsfase (preparatory phase) der det ble jobbet med å tilrettelegge for implementering.
Implementeringsfasen skal pågå til ca. 2019, og dreier seg om å bygge opp ny e-infrastruktur, implementere data fra de mange observasjonsstasjonene og igangsette nye løsninger og tjenester for forskerne.
30 – 50 års tidshorisont
– Dette har vært og er en møysom prosess der vi bygger opp noe som skal vare lenge. Prosjektet er av en slik størrelse at dette også har vært en politisk prosess, sier Atakan.
Parallelt med oppbygningen av EPOS, har Europa også utviklet en juridisk mekanisme (European Research Infrastructure Consortium – ERIC) for å håndtere organiseringen av slike store prosjekter, som spenner over mange landegrenser. EPOS-ERIC vil styres fra Italia.
– EPOS er styrt og støttet på politisk nivå. Når det satses såpass mye tid, midler, infrastruktur og personer som det gjøres i EPOS, vil en forsikre seg om at dette er noe som skal vare. For oss er tidshorisonten 30 – 50 år, avslutter Kuvvet Atakan.
LES OGSÅ: En stor kunnskapsrikdom
