En skredfaglig utdannelse er populært som aldri før. Institutt for geovitenskap i Tromsø opplever stor økning i antall søkere, og nærhet til et «naturlig laboratorium» gir mulighet for feltrelatert teoretisk og praktisk utdanning.
Borerigg på kanten av stupet ved Jettan (Nordnesfjellet). Riggen brukes for å ta kjerneprøver av potensielle glideplan under de ustabile blokkene. Foto: Steffen Bergh
Institutt for geovitenskap ved UiT Norges arktiske universitet har de seneste årene bygget opp et sterkt fagmiljø innen forskning på fjellskred.
– Aktivitetsnivået på instituttet er høyt, og vi har opplevd en økning i antall studenter som vil ta fag innen temaet.
– I fjor fikk vi 50 nye masterstudenter ved instituttet, og ca. 20 av disse ønsket å lære mer om geofarer med vekt på fjellskred, forteller professor Steffen Bergh.
Ett av fagene instituttet tilbyr er kurset Ustabile fjellsider: Geologi, skredfare og overvåking, som først ble arrangert i 2015.
Professor Steffen Bergh. Foto: Ronny Setså
Kurset består av en teoridel og en uke i felt ved flere lokaliteter i Troms. Én av lokalitetene studentene får bryne seg på er Nordnesfjellet, som regnes som en av de største skredtruslene i landet.
Fjellet er under kontinuerlig overvåking av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
– Der skal de blant annet kartlegge fjellets strukturer, svakhetssoner og tidligere skredavsetninger. Deretter kan de bruke overvåkingsinstrumentene til å spesifisere mer nøyaktig bevegelser i fjellet.
– Studentene opplever kurset som en spennende og god måte å få opplæring innen skredproblematikk, fremholder Bergh.
Instituttet tilbyr også to andre relevante kurs, miljøgeologi og marine geofarer, i tillegg til at masterstudentene får jobbe med skredproblematikk som en del av masteroppgavene sine.
Relevant innen bygg og anlegg
I følge Bergh er etterspørselen etter ferdigutdannede studenter som har valgt skredfag god.
– Men ikke alle studentene får relevante jobber etter endt utdanning. De bør være offensive og markedsføre seg selv. På den annen side har de som har tatt utdannelse innen denne problemstillingen også kompetanse som kan brukes innen andre områder, for eksempel bygg- og anleggsbransjen.
– Vi som institutt er bevisste på vårt ansvar om å ikke utdanne flere «skredgeologer» enn markedet etterspør. Derfor har vi et begrenset tilbud i forhold til antall søkere.
Løfter blikket
Studenter og ansatte ved instituttet har kartlagt og analysert en rekke skredutsatte områder i Troms de seneste årene. Nå skal all kunnskapen settes sammen i en syntese i regional målestokk.
Fjellet Gavtejarri i Kåfjord kommune har ustabile fjellmasser som er i ferd med å gli ut på et skifrig plan i berggrunnen, en vanlig og viktig kontrollerende faktor for fjellskred i Kåfjord-Lyngenområdene i Troms. Foto: Steffen Bergh
– Målet er å forstå hva som er de kontrollerende faktorene i berggrunnen. Det ser ut som større svakhetssoner styrer hvor vi har høyest skredrisiko. Dette henger ofte sammen med gamle forkastninger og sprekker og hvor tidligere isbreer har erodert og skapt bratte fjellsider, forklarer professoren.
Syntesen, som utføres i regi av en nylig ansatt postdoktor i faggruppa, Louise Vick, vil bli en sammenstilling basert på ca. 15 tidligere kartlagte masteroppgaver i regionen.
