I deres tilsvar på mitt innlegg om koraller og deres respons på at det blir mer CO2 i lufta, opprettholder Are Olsen, Kikki Kleiven og Siv Lauvset, heretter referert til som Lauvset et al., deres påstand om at det kun er karbonater fra havet og land som kan tilføre havet mer CO32- (som inngår i likevekten til karbonat sammen med Ca2+).
Her er Lauvset et al. i strid med det Lauvset har skrevet i Store norske leksikon. Der presenteres et såkalt Bjerrum-plot (vist under) som viser hva som skjer med CO2 når gassen løses i vann ved ulike pH-verdier.
Ved pH-verdier for sjøvann, rundt 8,2, vil cirka 10 prosent ende opp som CO32- (se blå pil som jeg har lagt til). Og det er mer enn null – som Lauvset et al. påstår.
Det er først ved pH lavere enn 6, at mer CO2-gass ikke fører til dannelse av mer CO32- (da blir det kun CO2 og HCO3-), men slike pH-verdier kan ikke oppstå i sjøvann med tilførsel av CO2 fra atmosfæren.
Lauvset et al. påstår at hvis man fortsetter å pøse på med CO2, så løses karbonat igjen. Det har jeg ingen problemer med å akseptere, men da utsetter man karbonat for ren CO2-gass og det skjer ikke i naturen – og slett ikke i havet.
Lauvset et al. unnlater å oppgi ved hvilke pH-verdier karbonatene løses, men ut fra Bjerrum-plottet forventer vi at karbonat løses når pH blir lavere enn 6. Hvis man tilsetter mer CO2 ved pH-verdier lavere enn 6, vil nemlig vannet kun få mer H+ og HCO3–, og (som nevnt) null ekstra CO32-. Det blir som om man tilsetter saltsyre, HCl (som løser karbonater, uansett opprinnelig pH).
En bør kunne forvente at fagmiljøet kan vise til et mer naturtro eksperiment enn å utsette karbonatene for ren CO2.
Jeg ønsker meg et eksperiment med karbonat i sjøvann og en «atmosfære» over dette der man øker CO2-innholdet, for eksempel med 50 prosent fra førindustriell tid.
Hvis mer CO2 i lufta er så skadelig for korallene som det blir fremstilt av Lauvset et al., hvordan forklarer de at korallene rapporteres å klare seg så overraskende bra?
PER ARNE BJØRKUM
Professor emeritus i geologi ved UiS
