Forenklet geologisk kart over Sør-Norge med de viktigste tektoniske bestanddelene. Historiske gruver og kjente nikkelforekomster er tegnet inn vest, øst og sør for Oslograbenen, som ble dannet mye senere. Kilde: Orvik med flere, 2025. Precambrian Research.
Norge har en rik historie knyttet til utvinning av nikkel. Det sølvhvite metallet, essensielt for rustfritt stål, elbiler og annen grønn teknologi, ble først påvist i Norge i 1837. De første nikkelverkene kom i drift på 1840-tallet (Espedalen og Ringerike), og noen tiår senere stod Norge i en kort periode for hele 75 prosent av verdens nikkelproduksjon.
Vi finner mange av de historiske gruvene og kjente nikkelforekomster i den sørøstlige delen av landet, og nå har en gruppe forskere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) publisert en studie der de har sett nærmere på opphavet til forekomstene i studieområdet.
Studien, publisert i tidsskriftet Precambrian Research, viser at nikkelen ble avsatt gjennom storstilte tektoniske prosesser som strakte seg over hundrevis av millioner år. Sør-Norges geologi ble formet gjennom flere fjellkjedefoldinger og tilhørende episoder med magmatisme, riftinger og foldinger.
Forskerne har knyttet nikkelforekomstene til flere av disse episodene.
– I øst var det omfattende magmatisk aktivitet for mellom 1610 og 1524 millioner år siden, altså under den gotiske fjellkjededannelsen. Perioden var preget av vulkansk aktivitet langs en gammel kontinentalgrense, men med ekstensjon innad i selve kontinentet. Det førte til dannelsen av nikkelforekomster som Ertelien og Langerdal, forklarer NGU-forsker og artikkelforfatter Alf Andre Orvik i en sak på ngu.no.
Mot vest påviste artikkelforfatterne yngre magmatisme for ca. 1528 – 1153 millioner år siden, noe som viser at den magmatiske aktiviteten flyttet seg vestover. For 1305 – 1185 millioner år siden førte nye riftinger og magmatisme i Modum-området til ytterligere mineralisering.
Studien viser at nikkelen stammer fra en nikkelrik, men platinafattig mantelkilde, noe som skiller Sør-Norges forekomster fra typiske globale nikkel-kobber-platina-avsetninger.
Aldersfordelingen og den geografiske fordelingen av bergartene i studieområdet avslører tydelige grenser mellom eldre tektoniske blokker. Disse grensene har kontinuerlig påvirket magmaens bevegelser, og kan ifølge Orvik følges mot sørøst til Askim.
Artikkelforfatterne påpeker at forekomstene på Ringerike og i Indre Østfold (som Romsås-gruven) er genetisk beslektet. Tektoniske skjærsoner styrte magmaens bevegelser, og forståelsen av disse grensene er nøkkelen til fremtidig leting.
– Innsikten er viktig for å forstå regionens geologiske utvikling, men også for å identifisere nye områder med muligheter for å finne mineralressurser, poengterer Orvik til ngu.no.
Les saken på ngu.no her: Drama i jordskorpen sørget for nikkel i sør
Les den vitenskapelige artikkelen her: Isotopic identification of paleo rift zones within the Sveconorwegian Province; implications for nickel sulphide mineralisations in the SW Fennoscandian Shield
