Frigg Vent Field er et oppkomme av væsker og metangass langs Molloyryggen i Framstredet. De hvite bakteriemattene er vanlige syn ved slike oppkommer, der spesialiserte organismer livnærer seg på metan og andre uorganiske forbindelser. Foto: Extreme25
Ved Molloyryggen, umiddelbart nord for Molloydypet – Norges dypeste punkt – i Framstredet har forskere påvist et frem til nå ukjent oppkomme av væsker og gass på havbunnen.
Funnet, som ligger på ca. 2,7 km dyp, ble gjort i forbindelse med Extreme25, et internasjonalt tokt ledet av UiT Norges arktiske universitet. Toktet benytter det isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon og ROV-en Ægir 6000, Norges nasjonale undersjøiske fjernstyrte fartøy.
Det nye oppkommet har fått navnet Frigg Vent Field, etter den norrøne gudinnen.
Diffuse utstrømminger er knapt synlige, men observeres gjerne indirekte ved stor tilstedeværelse av hvite bakteriematter. Slike matter ble også påvist ved Frigg.
– Funnet gir det første klare beviset på aktiv væskestrøm gjennom ung oseanisk skorpe i denne delen av Arktis, og avslører et system som er langt mer dynamisk enn tidligere antatt, forteller ekspedisjonens vitenskapelige leder, Giuliana Panieri til uit.no.
Det som særlig skiller dette funnet fra andre hydrotermiske kilder, er at væske- og gassutstrømmingen er diffus og ikke fokusert. I fokuserte systemer dannes gjerne hydrotermiske skorsteiner som spyr ut varmt, mineralholdig vann. Ved Frigg siver væsken i stedet ut gjennom sprekker i berggrunnen over et større område på en rundt 100 meter høy forkastningsvegg.
Ved Frigg siver væsken ut av sprekker i berggrunnen over et større område på en 100 meter høy forkastningsvegg.
Forskere ved Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen har tidligere dokumentert at Molloyryggen består av mantel- og dypere skorpebergarter, såkalte oseaniske kjernekomplekser (OCC). Det er sjeldent at mantelbergarter er eksponert på havbunnen, men saktespredende midthavsrygger – som Knipovichryggen vest for Svalbard – er gunstige miljøer for denne typen geologi.
UiT opplyser at bergartenes kjemi og struktur gjør området til en lovende kandidat for produksjon av abiotisk metan – metan som dannes gjennom reaksjoner mellom vann og bergarter, og ikke fra biologisk materiale. Oppdagelsen gir en unik mulighet til å studere prosesser som minner om forholdene på den tidlige jorda – og kanskje også i marine miljøer på andre planeter.
I OCC-områder med eksponerte mantel- og nedre skorpebergarter, skapes kjemiske miljøer som kan minne om de som først dannet grunnlaget for mikrobiologisk liv. De skimrende væskene som ble observert på stedet, tyder på aktive reaksjoner i undergrunnen – noe som kan hjelpe forskere å forstå hvordan liv oppstår og overlever i ekstreme miljøer, opplyser uit.no.
Det er verdt å nevne at Senter for dyphavsforskning tidligere besøkte Molloyryggen i forbindelse med dyp testing av Ægir 6000 i 2022. Da ble det påvist et oppkomme av olje og gass – den første observasjonen av slike lekkasjer i et tektonisk miljø der mantelbergarter er eksponert.
Extreme25, en del av UiTs EXTREME-prosjekt, ledes av Institutt for geovitenskap ved UiT i samarbeid med UiB og institutter i Italia, Danmark Island og USA. Prosjektet utforsker arktiske ekstremmiljøer, og i 2024 påviste forskerne leirevulkanen Borealis Mud Volcano.
