Molloydypet er opptil 5 569 meter dypt. De grunneste områdene (oransje) er omtrent 2 200 meter dype. Illustrasjon: Mareano
Galdhøpiggen er med sine 2 469 meter over havet Norges høyeste punkt. Det vet de fleste. Men hvor dypt er Norges dypeste punkt, og hvor finner vi det?
Lær deg navnet først som sist – Molloydypet. Det er 5 569 meter dypt og ligger i Framstredet vest for Svalbard.
Molloydypet er ikke bare Norges dypeste punkt, men også det dypeste punktet i hele Polhavet.
Høydeforskjellen mellom Norges høyeste topp og dypeste bunn er 8 038 meter, tilsvarende blant de høyeste toppene i verden (Mount Everest når 8 849 meter over havet).
Kartleggingsprogrammet Mareano har gjennom mer enn 15 år bidratt til at vi har fått nye, høyoppløselige kart av Norges havbunn, inkludert Framstredet og Molloydypet.
Molloydypet har en utstrekning på ca. 15 ganger 15 kilometer, og havbunnen som omgir Molloydypet er «kun» ca. 2 200 meter dypt. Det betyr at Molloydypet har en relativ dybde på ca. 3 400 meter i forhold til omgivelsene.
Sidelengs bevegelser skaper dype lommer
Molloydypet ligger langs den midt-atlantiske ryggen, en undersjøisk fjellkjede som strekker seg fra sør til nord gjennom hele Atlanterhavet. Langs ryggen bidrar platespredning til at Amerika på den ene siden og Europa og Afrika på den andre, beveger seg fra hverandre med en hastighet på noen centimetere per år.
Havbunnsplatene beveger seg i all hovedsak vinkelrett på ryggen, men i Framstredet svinger ryggen, noe som bidrar til bevegelser på skrå i noen mindre områder.
Slike sidelengs bevegelser bidrar til å danne dype lommer eller forsenkninger, og det er også tilfellet for Molloydypet.
Et 4 000 meter høyt fjell
3D-modellen over viser at topografien og geologien er svært variert. Langs kantene av dypet ser vi utrasinger og marine gjel. Over en avstand på mindre enn 20 kilometer mot nord, reiser et undersjøisk fjell – Molloyryggen – seg mer enn 4 000 meter over Molloydypet.
Mareano skriver at overflaten på ryggen til dels er meget kupert, og noen steder kan man se «bånding» (se 3D-modellen) som kan være et resultat av at fjellmasser har beveget seg relativt til hverandre.
Ryggen kan være et resultat av at dyptliggende bergarter har blitt brakt opp til havbunnen av tektoniske prosesser. Det er også identifisert mange forkastninger med bevegelser på opptil 1 000 meter.
Molloydypet ble sist kartlagt av Mareano høsten 2019. Undersøkelsene har blant annet vist at det ligger 40 meter med løse sedimenter over nydannet havbunnsskorpe i Molloydypet. Forsenkninger i havbunnen tjener ofte som sedimentfeller, og løse sedimenter vil fortrinnsvis bli avsatt i slike basseng.
Molloydypet og Molloyryggen ble dannet for 30 – 40 millioner år siden, og sedimentene er trolig like gamle. Prøvetaking av disse lagene kan i såfall gi nyttig informasjon om den geologiske og klimatiske historien i dette området langt tilbake i tid.
Det har blitt gjort undersøkelser i området også i 2020 og 2022. Det pågående GoNorth-toktet hentet opp prøver fra havbunnen i 2023.
Forskningsprogrammet Mareano kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimenter i norsk havområder. Den daglige faglige driften utføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Sjødivisjonen i Kartverket.
