Vulkanutbruddet 10. juli. Foto: IMO/Elísabet Pálmadóttir
Årets vulkanutbrudd på Reykjaneshalvøya på Island 10. juli var ventet. Nok en gang hadde sagaøyas berggrunn varslet at noe ville skje gjennom økt seismisk aktivitet (tusenvis av jordskjelv).
Årets utbrudd ved fjellet Litli-Hrútur er det tredje på tre år, og finner sted noen kilometer nord for utbruddene i 2021 og 2022.
Som med de foregående utbruddene, finner årets utbrudd sted i et område som er tynt befolket. Det meteorologiske instituttet advarer folk i området om gassforurensning, og også innbyggerne i Reykjavik fikk beskjed om å lukke vinduene. Politiet sperret av området ved vulkanen, men har siden åpnet gangstien som leder til området. Faresonen (markert i rødt på kartet under) skal unngås.
Utbruddet i 2021 var det første på Reykjaneshalvøya siden 1240. Vi vet nå at det ikke ble det siste. Trolig vil det også bli flere de neste årene, men sannsynligvis ikke på årlig basis.
– For vulkansystemene på Reykjanes har utbruddsperiodene statistisk sett vart i 400 til 500 år etter en inaktiv periode på 500 til 800 år, sa Rikke Pedersen da vi intervjuet henne i forbindelse med utbruddet i 2021.
– Vi kan nå altså ha gått inn i en lengre periode med aktivitet, som typisk er karakterisert ved utbrudd i flere forskjellige systemer avbrutt av perioder med dvale. Vi kan ikke forutsi nøyaktig når de er aktive, og det kan gå flere tiår mellom de individuelle utbruddene i en utbruddsperiode.
Pedersen er geolog med doktorgrad innen vulkanologi og har vært leder for Nordisk Vulkanologisk Center ved Universitetet på Island siden 2008.
Reykjaneshalvøya har flere vulkansystemer, og det er meget mulig at også flere av de andre vil få utbrudd.
Vulkansystemet nærmest Reykjavik kan i verste fall utgjøre en trussel for de ytterste delene av hovedstaden. Men det er ikke grunn til bekymring.
– Bykjernen ligger ikke i et område der vi forventer at lava vil strømme, forsikret Pedersen.
Flere utbrudd står for tur
Det finnes flere vulkaner på Island som er «på overtid» når det gjelder utbrudd.
– Det er helt sikkert at vi får utbrudd hvis vi ser 20 år frem i tid. I gjennomsnitt opplever Island et utbrudd hvert 4. – 5. år. Én av kandidatene er Grimsvötn, som sist hadde utbrudd i 2011.
Ifølge Pedersen viser målinger at magmakammeret under vulkanen er fylt, og landoverflaten har hevet seg like mye som den har gjort i forbindelse med tidligere utbrudd.
Grimsvötn har også en «landskapskuriosa» ved seg som kan bidra til å utløse utbruddet. Inne i krateret ligger det en bredemmet innsjø. Om demningen brister og vannet renner ut (et såkalt jøkulløp), kan trykkfallet i krateret være nok til å sette i gang utbruddet.
– Dette er et forløp vi har sett ved Grimsvötn tidligere, og det som er interessant at vi som regel ser det motsatte, nemlig at et vulkanutbrudd fører til et jøkulløp ved å smelte overliggende is.
Pedersen opplyser at Grimsvötns innsjø i slutten av november i fjor begynte å dreneres, og tidlig i desember lå isen på sjøen 78 meter lavere enn da dreneringen startet. Hendelsen så imidlertid ikke ut til å forårsake et utbrudd i denne omgangen.
Vi kommer ikke utenom de to store, kjente vulkanene Hekla og Katla. Også ved begge disse forventer islendingene nye utbrudd i ikke altfor fjern fremtid.
Hekla har typisk hatt utbrudd hvert tiende år, og det siste fant sted i 2000. Altså er et utbrudd mer enn ti år på overtid. Ifølge Pedersen er magmakammeret godt fylt, da deformasjon av overflaten indikerer høyt trykk i det dyptliggende kammeret.
Katla, som har en syklus med utbrudd ca. hvert 50. år, er også på overtid.
– Det siste utbruddet fant sted i 1918, påpeker Pedersen.
Etter Askjas siste utbrudd har forskerne observert innsynking i området i mer enn 40 år (totalt om lag to meter, men høsten 2021 snudde det, og landoverflaten har nå hevet seg 10 – 15 centimeter. Hun trenger dog trolig mer tid med heving før utbruddet kommer.
