Norsk kobber av marint opphav. Den grønnlige steinprøven representerer malmen, hentet fra sulfidforekomsten Gygra vest for Svalbard. Foto: Ronny Setså
Se nøye på fotoet over.
De to små klumpene av foredlet metall markerer en historisk prestasjon. Dette er det første kobberet som noensinne er produsert fra en sulfidforekomst i de norske dyphavsområdene.
Steinprøven viser malmen – hentet fra sulfidforekomsten Gygra som ble oppdaget på Knipovichryggen våren 2025. Et funn som igjen var et resultat av den høye kartleggingsaktiviteten prosjektet EMINENT har bidratt til.
Under avslutningsseminaret for EMINENT-prosjektet i Bergen 9. desember løftet prosjektleder Anette Broch Mathisen Tvedt, administrerende direktør i Adepth Minerals, kobberklumpene høyt. De var et symbol og håndfast bevis på at prosjektet har lykkes i å demonstrere en helhetlig verdikjede for utnyttelse av havbunnsmineraler i Norge.
Da EMINENT ble tildelt rundt 70 millioner kroner (av et totalbudsjett på 150 millioner kroner) gjennom Forskningsrådets Grønn plattform i desember 2022, gikk startskuddet for et av de mest ambisiøse dyphavsprosjektene i norsk historie.
Målet for prosjektet, som har samlet 15 partnere fra industri og akademia, var å akselerere kunnskapsinnhentingen og svare ut sentrale spørsmål knyttet til muligheten for å etablere en ny næring på norsk sokkel.
Under seminaret ble resultatene lagt frem: et oppdatert kunnskapsgrunnlag, indikasjoner om et mer robust ressurspotensial, teknologiske nyvinninger og en tydelig demonstrasjon av at Norge er godt rustet for å utvikle en bærekraftig industri basert på havbunnsmineraler.
Deep Insight – laboratorium på havbunnen
Mye av forskningen, miljøovervåkingen og teknologitestingen har konsentrert seg rundt en høyde langs Mohnsryggen. Det var her prosjektets første tokt fant sted i mai 2023, der prosjektdeltakerne – helt utilsiktet – boret rett inn i en frem til da ukjent sulfidforekomst på 1 200 meters dyp. Forekomsten kalles Deep Insight, navngitt etter toktet.
Formålet var å undersøke vannsirkulasjonen i undergrunnen ved å bore inn i en forkastning, samt å teste FlexiCore – et kostnadseffektivt konsept for kjerneboring i kupert terreng i dyphavet. Videre kartlegging har vist at Deep Insight kan være blant de største sulfidforekomstene vi så langt har påvist i norske havområder. Senere har EMINENT-prosjektet også vært med på å finne sulfidforekomstene Grøntua og Gygra.
Den undersjøiske høyden har siden blitt besøkt flere ganger og har fungert som et laboratorium for prosjektdeltakerne. Her har ny teknologi blitt testet i praksis, og eksisterende metoder, som seismikk, har blitt testet på nye måter, noe som har gitt verdifull erfaring om hva som fungerer på store havdyp.
Ett viktig aspekt har vært å demonstrere gjennomføring av parallelle operasjoner, eller simops, der flere maskiner, som en kjerneborer og fjernstyrte undervannsfartøy (ROV), løser ulike oppgaver til samme tid eller samarbeider om én oppgave. Bildet under viser et eksempel på dette, der boreriggen hadde i oppgave å bore, den ene ROVen fungerte som boreassistent og geologisk prøvetaker, og den andre ROVen drev biologisk miljøkartlegging.
Parallelle operasjoner er allerede en standard innen subsea, men har gjennom EMINENT blitt gjennomført for geologisk og biologisk forskning, og teknologiuttesting. Dette har vist hvordan kostnadseffektiv datainnsamling kan kombineres med miljøovervåking, og gir innsikt som er viktig for fremtidige operasjoner.
Parallelle operasjoner er essensielt for å drive ned kostnadene og jobbe mer effektivt, slik at mer data kan skaffes på kortere tid. Skipstid er kostbart. Dette har også positiv innvirkning på energiforbruk og utslipp.
geoforskning.no: Akselererer kunnskapsinnhentingen i dyphavet
Et løft for miljøkunnskapen
Ikke minst har miljøkunnskapen fått et løft gjennom EMINENT. Universitetet i Bergen og NORCE har samlet inn data om havbunnsfauna og biologisk mangfold og utviklet forståelse for hvordan slik kartlegging kan effektiviseres og oppskaleres.
Forskerne understreket likevel at kunnskapsgrunnlaget om økosystemene i dyphavet fortsatt er sparsomt og at mer kartlegging må til. Bruk av miljø-DNA (eDNA)-verktøy kan komme til nytte, da disse kan brukes for å samle genetiske data direkte fra vann- eller sedimentprøver.
Instrumenter plassert på havbunnen har registrert blant annet vannstrømmer, temperatur, partikkelinnhold og kjemisk sammensetning over tid. Dette gir et unikt bilde av miljøtilstanden ved de undersøkte områdene og har gjort det mulig å vurdere hvilken påvirkning operasjonene har hatt på økosystemene.
Aker BP og Bergwerk har utviklet KI-metoder for å analysere store mengder video- og bildeopptak fra havbunnen. Modellen, trent på datasettet DeepSee fra Norskehavet, Grønlandshavet og den arktiske spredningsryggen, kan automatisk identifisere og klassifisere marine organismer med høy presisjon. Selv om modellen ikke erstatter biologisk ekspertise, gir den et kraftfullt verktøy for å skape høyoppløselige kart over livet på havbunnen. For deler av dyphavsfaunaen representerer de norske registreringene verdensledende datavolum (antall telte individer).
Muligheter med bakterier
Kanskje kan fremtidig utvinning av mineraler fra havbunnen gjøres enda mer miljøvennlig enn hva vi ser for oss i dag.
EMINENT har undersøkt hvordan kobber, sink og kobolt kan utvinnes fra sulfidforekomster under havbunnen uten å bryte malmkroppen. Metoden bygger på prinsipper fra to etablerte teknologier: in-situ leaching og bioleaching.
In-situ leaching innebærer å tilsette væske, ofte syreholdig, direkte i forekomsten for å løse opp metallene, mens bioleaching bruker bakterier som selektivt bryter ned metallene i malmen. Dette mener forskerne kan kombineres ved å injisere en bakterieløsning i forekomsten gjennom én brønn, og hente opp metallrikt vann via andre brønner.
Labforsøk viser så langt at metoden kan gi høye utvinningsgrader. Om in-situ bioleaching kan realiseres, kan det bidra til å betydelig redusere energiforbruk, miljøavtrykk og kostnader – et mer bærekraftig alternativ. UiT har fått midler til videre forskning og utvikling av konseptet.
Malmene fra sulfidforekomster i dyphavet kan ha en kompleks mineralogi, som kan variere fra forekomst til forekomst. Et avgjørende ledd i en fremtidig verdikjede for havbunnsmineraler er vellykket prosessering av disse.
De to kobberklumpene som ble vist frem innledningsvis var et tegn på at EMINENT også har lykkes med denne arbeidspakken, og partner Future Materials presenterte eksperimentene og fremgangsmåtene de hadde brukt for å hente ut de verdifulle metallene fra malmen.
Utvinningsgrader på over 80 prosent ble nådd for kobber, og videre arbeider kan bidra til å øke dette ytterligere. Det er også stort potensial for økt alternativ utnyttelse av restmassene, blant annet til produksjon av geopolymerer, sement, svovelsyre, keramiske fliser med mer.
EMINENT har bevist at en helhetlig verdikjede for havbunnsmineraler er mulig, med stort ressurspotensial, effektiv miljøovervåking og teknologi klar for skalering. Prosjektet viser at Norge kan lede an i ansvarlig utvinning av kritiske mineraler, og at samarbeid mellom akademia og industri kan løse de komplekse utfordringene dyphavet byr på.
(Regjeringens avgjørelse om å stanse videre utvikling av næringen, er gjenstand for en kommende artikkel).
Partnere i EMINENT har vært Adepth Minerals, UiB, NTNU, UiT Norges arktiske universitet, NORCE, Future Materials Norwegian Catapult Centre, Akvaplan Niva, NOV, Aanderaa, DeepOcean, Shearwater, Aker BP, Seabed Solutions, Geoprovider og GCE Ocean Technology.
