Studier av borekjerner fra Battfjelletformasjonen på Svalbard har gitt ny innsikt i hvordan landskapet så ut 55 millioner år tilbake i tid. Industridata har vært til god hjelp under masteroppgaven.
Tor Gunnar Osen, masterstudent ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen, har studert Battfjelletformasjonen og rekonstruert avsetningsmiljøet slik det så ut for ca. 55 millioner år siden. Foto: Tor Gunnar Osen
– Min tolkning av avsetningsmiljøet i Battfjelletformasjonen skiller seg noe fra tidligere tolkninger av formasjonen, framholder Tor Gunnar Osen, masterstudent ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.
– Kysten og deltaavsetningene ser ut til å ha vært bølgedominert. Tidligere undersøkelser har klassifisert formasjonen som fluvial- til bølgedominerte.
Videre mener han å ha kartlagt vidt utbredte barrieresystemer langs den 55 millioner år gamle kystlinjen som kan ha beskyttet bakenforliggende lagune- og buktsystemer. Også dette peker mot et bølgedominert avsetningsmiljø.
Battfjelletformasjonen representerer sammen med den underliggende Frysjaoddenformasjonen og den overliggende Aspelintoppenformasjonen en lengre periode i eocen med regresjon der kystlinjen bygget seg utover (se illustrasjon under).
Frysjaodden-, Battfjellet- og Aspelintoppenformasjonene representerer en ca. 55 millioner år gammel kystutbygging. Frysjaoddenformasjonen er preget av tidlig avsetning av sedimenter i et marint miljø. Battfjelletformasjonen markerer økt avsetningsrate i et mer grunnmarint miljø, mens Aspelintoppenformasjonen primært består av kontinentale avsetninger (elvedaler og elvesletter). Illustrasjon: Tor Gunnar Osen
Formasjonene vitner om innfyllingen av Svalbards sentralbasseng og er preget av marine og kystnære til kontinentale sedimentære avsetninger. Battfjelletformasjonen er primært bygget opp av bølgedominerte deltaavsetninger.
Kjerneprøver gir bedre innsikt
– Feltarbeidet har vært en utfordring, da formasjonen i stor grad er dekket av rasmateriale bestående av slamstein, opplyser Osen.
Osens nye tolkninger er imidlertid også basert på tre av Store Norskes borekjerner som har penetrert formasjonen i jakten på kullforekomster. Tidligere studier har utelukkende vært basert på i feltarbeid.
Fjellet til høyre viser Frysjaodden-, Battfjellet- og Aspelintoppenformasjonene. Kontinentale elvedalavsetninger med kull i Aspelintoppenformasjonen øverst i fjellet. Mye rasmateriale gjør det vanskelig å kartlegge formasjonene i detalj. Foto: Tor Gunnar Osen
Masterstudenten mener de begrensende blotningene har lagt en demper på den geologiske kartleggingen i området, og er glad for at Store Norske ga ham mulighet til å få studere borekjernene.
– Med tilgangen til borekjerner har jeg hatt en unik mulighet til å rekonstruere sandkroppene og paleogeografien til Battfjelletformasjonen i bedre detalj enn hva som har blitt gjort tidligere, påpeker Osen.
Samarbeidet med industrien har båret frukter, og viser viktigheten av å dele og bruke all tilgjengelig informasjon.
