En enorm fossil energikilde for de neste hundre årene, helt uten klimagassutslipp. To forskere ved Universitetet i Bergen mener det er mulig.
Arne Graue (til høyre) er professor i petroleums- og prosessteknologi ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Her fra en CO2-håndteringskonferanse i Houston i 2010. Foto: Maja K. Sørensen
– Vi mener å ha funnet løsningen for hvordan verdens forekomster av gasshydrater – frossen naturgass – kan utvinnes lønnsomt og klimanøytralt, forteller Arne Graue, professor i petroleums- og prosessteknologi ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen (UiB).
Metoden er allerede bekreftet som gjennomførbar gjennom utregninger, i laboratorier og på pilotskala.
LES OGSÅ: Den aller største energiformuen
Tanken er å injisere CO2 for å utvinne metanet i gasshydratene. Når metanhydrater eksponeres mot CO2, vil CO2-molekylene «bytte plass» med metanmolekylene i hydratet. Dette er en prosess som i følge Graue er termodynamisk gunstig. Det betyr at det er unødvendig å tilsette energi eller kjemikalier for å oppnå utvekslingen.
Metan utvinnes i dag fra gasshydrater noen få steder i verden gjennom trykkavlastning. Metoden er i følge Graue kostbar, energikrevende og sikkerhetsmessig og miljømessig ugunstig.
– I Sibir i Russland senker de trykket for å produsere metan. Men denne metoden er utrygg og forurensende, hevder Graue.
Ved trykkavlastning smeltes hydratene. Det fører til geomekanisk ustabilitet i undergrunnen, og kan lede til underjordisk kollaps og jordskjelv. Det produserte smeltevannet er dessuten en belastning for miljøet.
– Også i Japan er trykkavlastning en mulig, men dårlig løsning. Landet sitter på hydratforekomster som kan gjøre dem energiuavhengige i 200 år, men de ønsker ikke at utvinningen skal generere jordskjelv, sier Graue.
Kan revolusjonere energimarkedet
ENERGIHOLDIG IS: Gasshydrater kan dekke verdens energibehov i flere hundre år. Foto: GEOMAR
Derfor mener Graue at den nye metoden han og hans kollega professor Bjørn Kvamme har kommet opp med kan revolusjonere energimarkedet.
– CO2-injeksjon smelter ikke hydratene, og er derfor mye tryggere og mer effektivt enn de metodene som eksisterer i dag, fremholder Graue.
I følge Graue er det også flere klimafordeler med denne utvinningsmetoden. Først og fremst fordi utskiftningen av molekyler vil føre til et mer stabilt hydrat.
– Forskerne begynner nå å se tegn på at metanhydratene smelter på grunn av global oppvarming. Dette kan lede til store lekkasjer av metan, og en forsterket drivhuseffekt. Et CO2-hydrat kan utsettes for mer varme enn metanhydrater før det smelter, opplyser Graue.
LES OGSÅ: Varmere golfstrøm kan tine metanis
Karbonnegativt
Metoden er også et CO2-håndteringsverktøy ettersom CO2 må injiseres og lagres for å få ut metanet. Men Graue og Kvammes visjon strekker seg lenger enn kun karbonnøytral fossil energi.
– Om kraftverkene som brenner det utvunnede metanet, fanger CO2 og injiserer det tilbake ned i bakken, er resultatet et karbonnegativt system, avslutter Graue.
