Åtte brønner og åtte år med forskning og forsøk har vist at det er mulig å lagre CO2 i porøse sandsteinslag på Svalbard.
Longyearbyen CO2 Lab i Adventdalen. Foto: Kei Ogata / UNIS
– Prosjektet har vist at lagring av CO2 absolutt er mulig på Svalbard, sier Snorre Olaussen, professor ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og prosjektleder for Longyearbyen CO2 Lab i en nyhetsartikkel på climit.no.
Longyearbyen CO2 Lab (LYB) ble etablert av UNIS i 2007. Formålet er å undersøke hvorvidt undergrunnen egner seg for lagring av CO2 fra Longyearbyen kullkraftverk for å gjøre lokalsamfunnet klimanøytralt.
Til sammen har prosjektet boret åtte brønner, de dypeste ned til 1 000 meter.
– Vi har testet reservoarenes egenskaper med injeksjon av vann for å etterligne flytende CO2. Videre har vi gjort trykkmålinger, overvåket injeksjonsrater og testet bergartsstyrken, forklarer Olaussen.
Forskerne har også undersøkt hvordan berglagene oppfører seg ved hjelp av tradisjonell 2D-seismikk og mikroseismikk.
Snorre Olaussen er prosjektleder og professor ved UNIS. Foto: UNIS
LES OGSÅ: Seismisk nettverk i Adventdalen
– Det er et komplisert reservoar med veldig tette bergarter. Lagringspotensialet er hovedsakelig knyttet til sprekker i sandsteinslaget. Vi mener likevel det er tilstrekkelig for å lagre de små volumene av CO2 fra kullkraftverket.
– Nå kommer vi ikke mye lenger uten å bruke ekte CO2, fremholder Olaussen.
Prosjektet har søkt Miljødirektoratet om tillatelse til å gjennomføre en test med CO2 for en endelig verifisering av lagringspotensialet.
Det vellykkede lagringsforsøket markerer slutten av fase to i prosjektet og alle brønnene er nå tettet igjen. Det skulle vise seg å ikke gå helt problemfritt.
– Prosessen med å tette brønnene ble mer komplisert enn forutsatt fordi vi traff på gass, forklarer prosjektlederen.
LES OGSÅ: Oppdaget gasslomme under CO2-lab
