Et spennende vulkansk område i de italienske Appenninene har blitt en yndet studieområdet for forskerne ved CAGE. Her kan de studere fossile metanutslipp tilsvarende de vi i dag finner på havbunnen i Arktis.
Ansatte ved CAGE sammen med sine italienske kolleger foran en karbonatstolpe av miocen alder. Stolpen er dannet som følge av langvarig utslipp av metan. Giuliana Panieri i hvit skjorte bak til venstre i bildet. Leder for CAGE, Jürgen Mienert, står på kne i midten av bildet. Foto: Maja Sojtaric
– For å virkelig kunne forstå de geologiske trekkene vi finner i forbindelse med metanutslipp på havbunnen, er det avgjørende å kunne undersøke paralleller i felt, fremholder Giuliana Panieri, førsteamanuensis ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved Universitetet i Tromsø.
Panieri er også leder for Forskerskolen i arktisk marin geologi og geofysikk (AMGG), og jobber for å gi studenter og forskere ved senteret tilbud om å kunne delta på seminarer, møter, tokt og feltekspedisjoner på land.
LES OGSÅ: Store planer for unge forskere
I fjor høst reiste hun sammen med en gruppe ansatte ved CAGE til Posletta ved Appenninene nord i Italia.
Målet var å finne gode lokaliteter som senteret unge forskere kan anvende som paralleller til den arktiske marine geologien de studerer til vanlig.
Appenninene er en 1 000 kilometer lang fjellkjede som deler Italia på langs, og for flere millioner år siden var området preget av metanutslipp tilsvarende de vi finner på havbunnen i Arktis i dag.
Sporene etter disse metanutslippene er fortsatt tilstede i dag.
Krateret til en av de mest aktive leirevulkanene i Salse di Nirano-området ved Modena i Nord-Italia. Vulkanene dannes ved at salt, slamholdig vann som inneholder gass og andre lette hydrokarboner stiger opp mot overflaten. Foto: Maja Sojtaric
Blant åkre, gressletter og skogholt står gasspiper, karbonatstolper og andre geologiske formasjoner opp av bakken, godt eksponerte og lett tilgjengelige.
De vitner om store gassutslipp langt tilbake i tid – noen raske og voldsomme, andre mer seiglivede og rolige.
Forskerne ved CAGE er godt kjent med disse geologiske trekkene fra litteraturen, seismiske profiler og kjerneprøver, men Panieri mener det er viktig å kunne se dem med egne øyne, ta på dem, og samle prøver for å få en bedre forståelse av dimensjonene, utseende og hvordan de er bygget opp internt.
For seismiske data gir begrenset informasjon, ikke minst fordi oppløsningen ikke er tilstrekkelig høy nok. Felterfaringen fra Appenninene kan ifølge Panieri bidra til bedre tolkning av seismiske data og kjerneprøver i fremtiden.
– I Appenninene finner vi også fossiler etter biologiske samfunn som har livnært seg på metan. Slike samfunn er det rett og slett ikke mulig å observere i seismiske profiler, og vi kan derfor lære mye ved å studere fossiler på land, påpeker Panieri.
CAGE planlegger en ny felttur for PhD-studenter og unge forskere senere i år.
Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ble etablert ved Institutt for geologi ved Universitetet i Tromsø i nært samarbeid med Norges geologiske undersøkelse (NGU), og fikk november 2012 status som Senter for fremragende forskning.
Over en periode på ti år skal senteret forstå og forklare metanets rolle i reservoarer, i havbunnen og i havet i arktiske strøk og hvordan det kan påvirke fremtidens havmiljø og det globale klimasystemet.
