Faren for kvikkleireskred på Vestlandet, Svalbards isbreer har våknet til live, flommen i Barentshavet, gullfunn i verdens dypeste borehull og en nesten ukjent verden. Her er de fem mest leste sakene i februar.
POPULÆR SAK: Rekonstruksjon av breen over Hordaland for 11 500 år siden. Kilde: Naturhistorisk vegbok, Hordaland
Her er de fem mest leste sakene i februar:
1. Er det fare for kvikkleireskred på Vestlandet?
Etter det forferdelige skredet i Gjerdrum har jeg fått flere spørsmål om vi kan få kvikkleireskred på Vestlandet. Det korte svaret er: Ja, men veldig sjelden og antagelig små, skriver Jan Mangerud.
2. Har våknet til live
Nærmere 40 isbreer på Svalbard har etter mange års hvile gått ut av «søvnstadiet» sitt og rykker nå frem i full fart. Glasiologene kaller fenomenet «surge».
3. Da flommen rammet Barentshavet
Norske forskere har funnet spor etter en voldsom flomhendelse i Barentshavet som kan måle seg med vannføringen i Amazonaselven.
Bjørnelv elvesystem til venstre, her sammenliknet med et elvesystem fra moderne tid, Whataroa på New Zealand. Illustrasjon: Bellwald m.fl., 2021
4. Hva russerne fant i verdens dypeste borehull
Nettavisens pluss-sak om hva russerne fant i verdens dypeste borehull har gitt svært mange klikk på en fem år gammel sak på geoforskning.no.
5. En (nesten) ukjent verden
Som ledd i forberedelsene til mineralleting på den atlantiske midthavsryggen mellom Norge og Grønland, er Mareano-programmet godt i gang med detaljert kartlegging av bunnmiljøet i hele Norskehavet.
Forunderlig havbunnslandskap med vulkanliknende strukturer og «knudrete» overflate. Vi tror at «vulkanene» er domer av mobilisert sediment, og at den knudrete overflaten skyldes polygonale forkastninger, knyttet til diagenese av silikaslam. Området er 25 x 25 km. Kartografi: Mareano
