Ny norskutviklet teknologi gir operatører bedre kontroll over stimulering av et olje- eller gassreservoar. Det kan gi betydelige miljø- og sikkerhetsmessige fordeler.
Teknisk direktør Thomas Jørgensen og administrerende direktør Eirik Renli i Fishbones AS. Foto: Ronny Setså
Fracking, oppsprekking, eller frakturering av reservoarer. Ikke så kjært barn har mange navn.
Metoden går ut på å sprekke opp et reservoar ved å injisere vann og kjemikalier, og benyttes av en rekke oljeselskaper over hele verden. Den regnes tradisjonelt som den mest effektive metoden for å øke utvinningsgraden av olje i tette reservoarer. Men mange folk identifiserer fracking med forurensing eller annen ødeleggelse av naturen.
LES OGSÅ: Forutsigbar oppsprekking
– For mange reservoarer omkring i verden er fracking et potensielt stort miljø- og sikkerhetsmessig problem. Konsekvensene av den omstridte metoden kan være sammenrasing, kontaminering av grunnvann, eller at en treffer soner med høyt trykk, forteller Thomas Jørgensen, teknisk direktør i stavangerselskapet Fishbones AS.
Nettopp disse utfordringene kan Fishbones AS gjøre noe med. Teknologien deres består av et rør med fire hule nåler med dyser på tuppene. Fra disse dysene blir vann eller syre injisert i et kontrollert mønster som kan minne om fiskebein.
FISKEBEIN: Slik kan det se ut når væske blir injisert i et reservoar med Fishbones. Illustrasjon: Fishbones AS
I følge administrerende direktør Eirik Renli gir metoden suveren kontroll over sprekkedannelsen.
– Tradisjonell hydraulisk frakturering foregår litt tilfeldig, sprekkene bygges ut dit de selv vil. Med Fishbones blir oppsprekkingen mye mer forutsigbar. Da kan en unngå å sprekke opp uønskede soner som inneholder for eksempel grunnvann eller høyt trykk, framholder Renli.
Også i Nordsjøen kan tradisjonell hydraulisk oppsprekking utgjøre et problem, påpeker Jørgensen.
– I flere oljeholdige formasjoner i Nordsjøen er trykket lavere enn i de overliggende formasjonene. Som operatør vil du unngå kommunikasjon med høytrykksformasjonen, da dette kan gi uønskede utfordringer med brønnkontroll, forteller Jørgensen.
Teknologien kan med rette kalles en miljøteknologi på grunn av bedre kontroll over oppsprekkingen i reservoaret. En annen miljøfordel er væskeforbruket, som er hele 95 % lavere enn ved tradisjonell hydraulisk oppsprekking.
– Mange operatører verden over må forholde seg til knapphet på vann, ikke minst i USA, der lokalbefolkningen er skeptisk til oljeselskapenes forbruk av den livsviktige ressursen. Fishbones krever bare fem prosent av væskemengden som vanligvis brukes, og er dermed en god løsning i tørre regioner, avslutter Jørgensen.
