Ekspedisjonen FRAM–2014/2015 nærmer seg Framstredet og går dermed mot slutten. Seismiske målinger nord for Grønland gir oss ny informasjon om havbunnen og den geologiske historien til området.
Bildet viser leiren på isflaket og er tatt av pilot Johan Erling Hætta da Luftforsvarets 333 skvadron leverte nye forsyninger til ekspedisjonen. Foto: Johan Erling Hætta
Gjennom tre årstider har de to ekspedisjonsdeltakerne på FRAM-2014/2015 levd og jobbet på luftputebåten Sabvabaa som driver på et isflak i Arktis.
Godt utstyrt med måleinstrumenter, kommunikasjonsutstyr og nødvendige forsyninger, er ekspedisjonens mål å øke kunnskapen vår om geologien i Polhavet.
Ekspedisjonsleder Yngve Kristoffersen, professor emeritus ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen, og profesjonell eventyrer Audun Tholfsen forlot isbryteren Polarstern 30. august i fjor.
Siden den gang har de vært fysisk isolert fra omverdenen under tøffe arktiske værforhold på et isflak som ved flere anledninger har vært nær ved å revne opp eller knuse leiren og utstyret til pinneved.
Til tross for dette har de to eventyrerne gjort en rekke banebrytende oppdagelser i det som regnes som Jordas minst utforskede område.
Les de tidligere artiklene her:
Jakter Polhavets hemmeligheter
Mer seismikk enn ventet på Lomonosovryggen
Mange nye oppdagelser i Polhavet
Nye resultater fra Grønlands «utstikker»
Sabvabaa driver med havstrømmene, og i midten av april nådde luftputebåten Morris Jesup Spur (spur = utstikker/nese) som er en rygg som strekker seg nordøstover fra Grønlands nordkyst.
Ryggen er praktisk talt uutforsket. Ifølge Kristoffersen har den blitt krysset én gang i forskningsøyemed, av en amerikansk isstasjon i 1965. Det skal også nevnes at Polarstern besøkte den nordøstlige enden av ryggen i 1991.
På batymetriske kart er toppen av ryggen flat med en bredde på om lag ti kilometer. Målinger gjort av Kristoffersen og Tholfsen viser derimot at den delen av ryggen de krysset hadde en bredde på ca. 25 kilometer og lå på en dybde på ca. 800 meter.
Det har tidligere vært antatt at ryggen har vulkansk opprinnelse, noe som blant annet er basert på observasjoner av sterke magnetiske anomalier. Det kom dermed som en overraskelse på de to ekspedisjonsdeltakerne at de seismiske målingene viste at toppen av Morris Jesup Spur består av minst én kilometer med sedimenter.
De magnetiske anomaliene kan ifølge Kristoffersen forklares med at det likevel eksisterer vulkanske bergarter i form av intrusjoner i dypet på ryggen.
Han trekker også paralleller med Yermak-platået nord for Svalbard som har en liknende oppbygning. Dette platået lå inntil Morris Jesup-ryggen for 36 millioner år siden, men har siden drevet bort på grunn av platespredning.
På den sørvestlige delen av ryggen observerte Kristoffersen og Tholfsen sedimentakkumulasjoner med en bredde på 3,5 kilometer. De to forskerne mener dette kan være en endemorene skapt av en isbre.
Akkumulasjonene er dekket av et 100 meter tykt teppe av fine sedimenter, noe som tyder på at endemorenen ble dannet for flere millioner år siden. Kristoffersen tror isbreen var en del av Grønlands isdekke på fastlandet, og at de nye dataene er den hittil beste dokumentasjonen som finnes på at tykk glasial is har eksistert nord for Grønland.
Seismiske seksjoner fra Morris Jesup Spur. Den øverste figuren viser det som trolig er en endemorene sørøst på ryggen. Figuren lengst ned viser endemorenen i detalj, og vi ser at morenematerialet er overlagret av et teppe av fine sedimenter. Det tyder på at morenen er flere millioner år gammel. Illustrasjon: FRAM-2014/2015
Sandvulkaner avslører fluider i undergrunnen
Videoopptak viser at havbunnen på ryggen består av en rekke små sandvulkaner og hull. Dette kan ifølge forskerne være et resultat av at fluider fra undergrunnen har beveget seg opp til havbunnen.
Sandvulkanene dannes der fluidene har tatt med seg små sandkorn som har blitt avsatt på stedet, mens hullene indikerer at sedimentene som fluidene har tatt med seg har blitt suspendert og transportert videre av havstrømmer langs havbunnen.
Fluidene som har strømmet opp kan være porevann eller gass. Dette er fortsatt et ubesvart spørsmål.
Bildet øverst viser en sandvulkan på havbunnen. Den nederste figuren er en illustrasjon som viser hvordan en sandvulkan kan dannes ved at fluider i undergrunnen presses ut og tar med seg små sandkorn som avsettes på havbunnen. Foto: FRAM-2014/2015 Illustrasjon: Martin Hovland
Nye forsyninger med flytransport
Utstyr går i stykker og drivstoff og annen proviant brukes opp. Dette gjelder i høyeste grad for en arktisk ekspedisjon som FRAM-2014/2015.
Derfor hadde de to ekspedisjonsdeltakerne lagt inn en «bestilling» om nye forsyninger i slutten av mars. 10. april slapp Luftforsvarets 333 skvadrons overvåkingsfly P-3 Orion ut flere kasser med høyst nødvendig utstyr, deriblant nye generatorer for å kunne drive kommunikasjonsutstyr, måleinstrumenter, varmeovner med mer.
Blant forsyningene var også ti kilo havremel, løk, appelsiner, kake og ferske aviser, som sikkert falt i smak for to isolerte og slitne forskere.
«White-out» på sjarmøretappen
Den siste uken i april og de første maidagene var preget av sterk tåke.
De to ekspedisjonsdeltakerne skriver i ukesrapporten at om både bakken (snø/is) og lufta (tåke/snø) er fullstendig hvit (white-out), er det nært sagt umulig å gjøre arbeid utendørs. Heldigvis finnes det også nok av arbeidsoppgaver som må utføres innendørs.
Ekspedisjonen har passert Morris Jesup Spur, og skal drive over dyphavet frem til de når Framstredet i sommer.
Sabvabaa er dermed inne i «sjarmøretappen» etter å ha samlet inn hele 1 000 kilometer seismikk, flere kjerneprøver, tusenvis av dybdemålinger og mange filmopptak fra havbunnen.
I tillegg har de to ekspedisjonsdeltakerne gjort en rekke oseanografiske målinger som vil komme forskere innen klima, oseanografi og meteorologi til gode.
Følg ekspedisjonen helt til dens slutt på Geonova.no som publiserer ukentlige rapporter.
Den røde linjen viser hvordan Sabvabaa har drevet i april og mai. Ferden fortsetter nå over dyphavet mot Framstredet mellom Grønland og Svalbard. På kartet ser vi også Yermak-platået nord for Svalbard som for 36 millioner år siden lå ved siden av Morris Jesup Spur. Illustrasjon: FRAM-2014/2015
