Bildet er fra Larvik, og i bakgrunnen ser vi Farris Bad som har tatt larvikitt ekstensivt i bruk, både innen- og utendørs. Foto: Halfdan Carstens.
Larvikitt er Norges nasjonalbergart. Den har vært utnyttet som blokkstein siden sent på 1800-tallet, og det helt spesielle fargespillet har gitt den status som en av verdens mest attraktive natursteiner. Bergarten er derfor en utmerket representant for norsk stein, norsk kultur og norsk natur.
geoforskning.no: Hvem oppdaget larvikitt?
Prosjektet LarvikittEN handler om å gjøre norsk stein, spesielt larvikitt, mer attraktivt på markedet og samtidig sørge for at produksjonen er mer miljøvennlig. Det betyr at de vil bruke steinen på en måte som er bedre for både miljøet og økonomien.
– Det er mulig å skape nye verdier og øke ressursutnyttelsen ved å lage flere produkter. Satsingen gjelder for all naturstein, men larvikitt står for over halvparten av salgsverdien i Norge, og nesten 90 prosent av eksportverdien, så den står for mye av verdiskapingen, sier prosjektleder og seniorforsker Lisbeth Alnæs til SINTEFs nettside.
Industrien og forskere samarbeider for å løse problemer som import av billig stein og utfordrer tradisjonelle metoder som hindrer nye og bedre løsninger.
I tillegg til å utvide produktporteføljen mener forsker i Norges geologiske undersøkelse (NGU) Mark Simoni at det finnes vekstmuligheter i å erstatte noe av natursteinimporten med kortreist stein.
– Ved å bruke naturstein i stedet for betong, kan vi redusere klimautslippene, fremme regional utvikling og bidra til å skape vakre bymiljøer med lang levetid, forteller Simoni i SINTEF-artikkelen.
I dag jobber rundt 200 personer med å ta ut og bearbeide larvikitt, og industrien har begynt å tenke mer på miljøet ved å redusere avfall og utslipp. Målet til LarvikittEN er å lære mer om hvordan stein kan brukes på en mer miljøvennlig måte og samarbeide bedre for å utvikle nye produkter og metoder.
Partnere i prosjektet er SINTEF og NGU, samt flere steinindustribedrifter som Lundhs AS, Strandberg Stein AS, Rocks of Norway AS og Larvikittblokka AS.
Prosjektet har et budsjett på 6 millioner kroner, hvorav 3 millioner kroner er støtte fra Regionale forskningsfond.
