FNs siste rapport om naturkatastrofer ble mandag presentert ved Norges Geotekniske Institutt i Oslo.
Manuela di Mauro har jobbet med risikokunnskap for årets FN-rapport. Mandag holdt hun foredrag ved NGI. Foto: Ronny Setså
Naturkatastrofer vil årlig koste samfunnet 1 000 milliarder dollar.
Det kommer frem av den nye FN-rapporten”From Shared Risk to Shared Value: The Business Case for Disaster Risk Reduction (GAR 2013)”. Mandag denne uken ble rapporten om risiko for naturkatastrofer lagt frem under et seminar ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) i Oslo.
Hovedforedragsholder Manuela di Mauro, som har jobbet med risikokunnskap for rapporten, presenterte studiens høydepunkter.
– Prisen på naturkatastrofer har vært kraftig underestimert, og ligger ca. 50 prosent høyere enn hva som tidligere har blitt rapportert, fortalte di Mauro.
Årets rapport har for første gang gjort en helhetlig vurdering av hvor mye naturkatastrofer koster samfunnet. Èn av hovedkonklusjonene er at de samlede økonomiske tapene har vært dobbelt så store som tidligere beregnet – ca. 15 000 milliarder kroner siden år 2000.
Hovedformålet med rapporten er å gi beslutningstakere i næringslivet og ansvarlige for kritisk infrastruktur over hele verden bedre verktøy for å minimere risiko.
– Like viktig er vår konklusjon om at det verste ligger foran oss, fortsatte di Mauro.
di Mauro viste til at stadig flere mennesker og mer infrastruktur blir etablert i regioner i verden som er utsatt for naturkatastrofer som jordskjelv, tsunamier og tropiske sykloner. Dette gjelder spesielt Sørøst-Asia.
Naturkatastrofer koster samfunnet dyrt. Her fra Japan etter tsunamien i 2011. Foto: Wikimedia Commons
En stadig mer global handel fører dessuten til at naturkatastrofer et sted i verden kan gi økonomiske konsekvenser et helt annet sted. For eksempel fikk Toyota problemer med å produsere biler da leveransen av microchips fra Japan stoppet opp som følge av tsunamien i 2011.
Det er tredje gang United Nations Office for Disaster Risk Reduction (UNISDR) utgir en rapport om fare for naturkatastrofer, men den første som fokuserer på det totale risikobildet og de økonomiske konsekvensene for privat og offentlig sektor.
NGI og Norge viktige bidragsytere
Det er ikke tilfeldig at rapporten ble presentert i NGIs lokaler. NGI har samarbeidet tett med FN-organisasjonen i en årrekke og bidratt spesielt med sin kompetanse om skred og tsunamier til årets og tidligere rapporter.
LES OGSÅ: Ser viktigheten av tverrfaglig forskning
– Det unike med rapporten er at vi har lagt alle lagene med naturfarer oppå hverandre og beregnet det samlede risikobildet, fortalte teknisk direktør i NGI Farrokh Nadim i en pressemelding.
Nadim har gjennom ti år ledet det tidligere Senter for fremragende forskning International Centre for Geohazards (ICG).
LES OGSÅ: Ti år med forskning på geofarer
Arbeidet med GAR 2013 er finansiert av EU, Japan, Norge, Sveits og USA. Målgrupper for rapporten er nasjonale sikkerhetsmyndigheter, beslutningstakere i offentlig og privat sektor samt alle som arbeider med risikovurdering.
Den første av de tre rapportene fra UNISDR, i 2009, handlet om fattigdomsbekjempelse, mens den neste, i 2011, fokuserte på tap av menneskeliv. Den neste FN-rapporten om naturkatastrofer vil komme i 2015.
