Norut-forskere bidrar til å bedre identifisere ustabile områder rundt Longyearbyen ved bruk av fjernmålingsteknologi.
Line Rouyet, Markus Eckerstorfer, Tom Rune Lauknes, Tore Riise – Norut, Postboks 6463, Siva Innovasjonssenter, 9294 Tromsø, Norge
Figur 1: «Hotspot» identifisering ved å overlappe resultatene fra flere sensorer og å maskere ut områder med bevegelser <30 mm. I blått: NoData (ingen informasjon for ingen av datasettene).
I et prosjekt finansiert av Svalbards Miljøvernfond, har Noruts forskere dokumentert bevegelser av skråninger, samt infrastruktur rundt og i Longyearbyen ved bruk av radar interferometri (InSAR).
InSAR er en moderne fjernmålingsmetode, der bilder tatt fra en radarsatellitt kombineres slik at man kan måle endringer i terrengets overflate med stor presisjon.
I prosjektet kombineres resultater fra forskjellige radarsatellitter til å identifisere områder med tydelig tegn til bevegelse (gjennomsnittlig over 3 cm i løpet av sommersesongene) (se figur 1 over).
En feltkampanje ble utført i september 2017 for å validere resultatene. Her ble det også benyttet ubemannede fly for å lage detaljerte overflatemodeller, samt samlet inn observasjoner fra in situ målingsinstrumentene som tidligere ble installert ved Gruve 2. Alle resultater er oppsummert i en åpent tilgjengelig rapport (se lenken nedenfor).
Størst bevegelser har InSAR påvist i Sverdrupbyen, en bydel i Longyearbyen. Bevegelsene, gjennomsnittlig over 8 cm i løpet av sommersesongene, er knyttet til intern deformasjon av en steinbre og nedsynkning av overflaten (se figur 2 under).
Figur 2: Tredimensjonal oversikt av Sverdrupbyen og venstre siden av Longyeardalen fra ubemannede fly-høydemodell og InSAR-resultater fra TerraSAR-X sensor i ascending geometri. Profilen – høyden (svart linje) – og gjennomsnittlige bevegelser i sommersesong (stiplede linje med farger per klasse av deformasjon, hver 20 mm).
I løpet av sommeren 2017 oppsto det en stor sprekk i terrenget og en liten innsjø drenerte. Dette er et tegn på at endringer i permafrosten fører til økt deformasjon og følgelig endringer i terrenget som kan påvirke infrastruktur.
I tillegg viser resultatene at ulike områder rundt Longyearbyen er påvirket av nedsynking på flate områder i sentrum, jordsig i nedre delene av skråninger, setning og deformasjon på fjellknattene og gruvedeponiene høyere opp i skråningene.
Prosjektet demonstrerer at InSAR er verdifullt for å:
- Kartlegge distribusjon av bevegelser på stor skala
- Måle temporal utvikling av bevegelser i løpet av sesong (tidsserier)
- Identifisere «hotspots» som kan være et viktig bidrag til geofarekartlegging
Line Rouyet presenterer disse funnene under Geofaredagen 2018 i Lillestrøm 1. november. Geofaredagen avholdes i regi av Stiftelsen NORSAR og er et møtested for studenter, undervisere og folk som jobber med geofarer i Norge.
