Karoline Wallsten, masterstudent ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen, studerer seismiske data fra Nordsjøvifta utenfor kysten av Midt-Norge. Foto: Ronny Setså
Nordsjøvifta er et av flere enorme viftekompleks langs randen av den nordvest-europeiske kontinentalsokkelen.
– Sedimentene i vifta har blitt fraktet av en isstrøm som beveget seg langs Norskerenna fra Oslo-området og Skagerrak, via Lindesnes og helt ut til sokkelkanten utenfor Stad, forklarer Wallsten.
Hun skal gjennom en masteroppgave ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen, beskrive den seismiske stratigrafien og de sedimentære prosessene som har dannet vifta . Databasen består av nyeste tilgjengelig 2D seismikk.
– Det er spennende å kunne bruke moderne teknologi til å utforske hva som befinner seg under havbunnen, forteller masterstudenten og viser seismikken hun tolker i tolkningsprogrammet Petrel.
Og det er mye informasjon å hente ut av de seismiske dataene. Wallsten peker på horisontene som er markert i ulike farger på dataskjermen. Enkelte områder i seismikken har akustisk laminerte horisonter og tyder på perioder med relativt rolige avsetningsforhold, mens andre lag har et mer kaotisk utseende og gjenspeiler glasigene debrisstrømmer og store skred.
– Debrisstrømmer har blitt dannet i forbindelse med isstrømmer i Norskerenna. Strømmene er gjerne 2-40 km brede og 15-50 meter tykke, forklarer Wallsten.
De storskala skredhendelsene sees på seismikken som 150-200 meter tykke avsetninger og skredene kan ha påvirket kontinentalskråningen i en bredde på opptil 200-300 km.
– Skredene på Nordsjøvifta kan skyldes at store sedimentmengder har blitt avsatt på skråningen i løpet av kort tid, noe som har gjort at det har bygget seg opp ustabile avsetninger som til slutt har sklidd ut.
I tillegg til det store Storeggaskredet som grenser opp mot Nordsjøvifta, er også Møre- og Tampenskredene med i databasen hennes.
Karoline Wallsten vil gjennom høsten og vinteren fortsette å tolke seismikk. Planen er å levere masteroppgaven i juni 2012. Foruten å etablere en seismisk stratigrafi og identifisere sedimentære prosesser, vil hun beskrive Nordsjøviftas avsetningshistorie og diskutere hva dette kan fortelle oss om forløpet av istidene.
Instituttet kan vise til langsiktig forskning av både Nordsjøvifta og den tilhørende kontinentalsokkelen i nordlige Nordsjøen. Studier av disse områdene har foregått over et par tiår, både under nasjonale og internasjonale prosjekter.
– Karoline har tilgang til et mye tettere seismisk datagrid enn vi har hatt tilgjengelig tidligere, forteller Wallstens hovedveileder, førsteamanuensis Berit Oline Hjelstuen, slik at vi kan få mer detaljert informasjon om blant annet hvor omfattende skredhendelsene har vært.
– Hennes arbeid vil dessuten kobles opp mot 3D-seismikk, som en annen masterstudent jobber på. Kombinert vil dette gi oss økt forståelse av hvordan Nordsjøvifta har bygget seg opp over tid, avslutter Berit Oline Hjelstuen.
Isdekke under siste glasiale maksimum for 28 000 – 22 000 år siden. De brune områdene illustrerer viftekompleksene som ble dannet som følge av transport og avsetning av sedimenter. Nordsjøvifta i midten av illustrasjonen. Illustrasjon: Sejrup et al. (2000)
Vil du lese mer om isdekkenes påvirkning på den norske kontinentalsokkelen? Se geo365.no:
