En liten del av de mer enn 80 km med eksisterende gruveganger ved Stordø Kisgruber har blitt ryddet, lyssatt og åpnet for publikum. Foto: Ronny Setså
Det er 55 år siden produksjonen ved Stordø Kisgruber nær Stord ble lagt ned. I mer enn 100 år var gruva en hjørnesteinsbedrift i regionen, som på det meste sysselsatte 383 personer. Foruten svovelkis ble det også utvunnet noe jern, silisium og gråberg (til bruk som singel).
I vår besøkte en gruppe studenter ved Universitetet i Bergen gruva som en del av kurset Introduksjon til geokjemi. Det var forskere ved Senter for dyphavsforskning som ledet feltarbeidet.
Koblingen til dyphavet skyldes ganske enkelt at forekomsten er en VMS (volcanogenic massive sulfides). VMS-forekomster ble opprinnelig dannet i dyphavet (seafloor massive sulfides) og har senere blitt skjøvet opp på land. SMS-er dannes langs spredningsryggene der kokhett, mineralrikt vann trenger opp på havbunnen fra dypere lag. Over tid kan store, rike forekomster bygge seg opp på denne måten. De fleste av kobbersulfidgruvene i Norge (som Røros, Løkken, Sulitjelma og Folldal) var en gang hydrotermiske kilder på havets bunn.
Senter for dyphavsforskning skriver at gruva i dag er et verdifullt sted for å lære studenter om geokjemiske reaksjoner:
Som et resultat av at sulfidmineralene er eksponert for luft, renner det svært sure og oransjefargede bekker ut av gruvegangene, og lenger nedstrøms blander de seg med elvevannet. Dette skaper et perfekt naturlig laboratorium der elevene kan undersøke løseligheten til kjemiske elementer, måle variasjoner i pH som følge av blanding, samt estimere fluksene av elementer i dette sure gruvedreneringsmiljøet.
Studentene fikk utføre egne undersøkelser og lære om prinsipper om geokjemi ut fra egne funn. Med pH-målere og ulike teststrimler målte de konsentrasjonene av jern, kobber, sulfat og karbonat, og det ble målt avrenningsflukser inni gruva.
Venelaget for Gruo, organisasjonen som restaurerer, ivaretar og formidler den gamle, lokale gruvehistorien, var godt vertskap. De sørger også for at gruva er åpen for besøk, både i og utenfor sommersesongen.
Gruva utgjør en del av Sunnhordland Geopark, som i 2023 fikk UNESCO-status.
