Hans Arne Nakrem svarer aldri nei på forespørsler om å formidle. Dermed har han opp gjennom sin karriere spredt kunnskap og entusiasme om steiner og dinosaurer til barn og voksne både gjennom fjernsyn, radio, på museet og ved ulike utendørsarrangementer.
Hans Arne Nakrem i felt på Svalbard. Foto: Hermann M. Weiss
– Vi har en plikt til å formidle. Geologi er viktigere for samfunnet enn noen gang, noe hendelsen i Gjerdrum nylig viste oss.
Dette sa Hans Arne Nakrem, professor i paleontologi ved Naturhistorisk museum (NHM), i sitt foredrag etter å ha blitt tildelt Toffenprisen 2021 under Norsk Geologisk Forenings (NGF) Vinterkonferanse 7. januar.
Nakrem har vært denne plikten bevisst gjennom hele sin nærmere 40 år lange karriere. Under Toffenforedraget viste prisvinneren frem noen av høydepunktene i sin rolle som professor, ekskursjons- og reiseleder, kollega og formidler.
Mange av bildene i Nakrems presentasjon var utendørsbilder fra feltturer og arrangementer i regi av NHM eller andre institusjoner. Og i mange av bildene krydde det av barn.
– Jeg mener vi må starte med barna når det kommer til formidling. Vi må lære dem å bli glad i naturen, og vi må lære dem å prøve å forstå geologi. Mitt mantra er: ut på tur, aldri sur. Ta med barna utendørs, gjerne med vernebriller og hammer, og la dem oppleve og lære.
Nakrem hevdet at disse barna i en senere alder gjerne får en tilbøyelighet til å velge naturfag som studier (og forhåpentligvis geologi). Selv har Nakrem «oppfostret» utallige geologistudenter.
Svært mange geologer som noen gang har studert ved Universitetet i Oslo de siste tiårene, har hatt gleden av å være med paleontologen i felt og oppleve hans entusiasme for faget, selv på en regntung dag («- Jeg er vanntett»).
Hans Arne Nakrem forteller om geologien på Malmøya under Geologiens Dag i 2020. Foto: Eva Lyngbakken
Den samme entusiasmen har også tusenvis av ikke-geologer opplevd. Har du noen gang deltatt på Geologiens Dag i Oslo, eller besøkt Naturhistorisk museum for å se på dinosaurer og andre utdødde dyr, er sannsynligheten stor for at du har truffet på den blide nordlendingen blant stein- og fossilsamlingene.
Dinosaurer fenger
– Man kan like det eller ei, men dinosaurer er altså en kjempefin innfallsport til geologi. Når vi har arrangert «dinodager» på museet, eller vi snakker om dinosaurer til publikum i andre fora, så opplever vi med en gang store publikumstilstrømninger og et engasjement blant voksne og barn på et helt annet nivå, påpeker professoren.
Han poengterer at dinodagene ved museet ved enkelte anledninger har gitt logistiske utfordringer. For eksempel den vinterdagen da folk stod i kø i minusgrader for å slippe inn.
På 4 timer passerte mer enn 2 000 besøkende inngangsdøren i et museum som i henhold til brannforskrifter maksimalt kan ha 400 – 500 besøkende samtidig.
Og dette har Nakrem og hans kollega Jørn Hurum utnyttet til det fulle. For eksempel har de laget et «byggesett» av en iguanodon (avstøpning) som de har fraktet rundt til forskjellige arrangementer. Og barna «biter på» og starter raskt arbeidet med å sette sammen dyret.
– Da lærer de anatomi og hvor lik en iguandon kan være et menneske med hensyn på plassering av bein i skjelettet. Ellers lærte vi på våre kjøreturer at et iguanodonskjelett akkurat får plass i en Toyota HiAce. Kanskje det kan bli Toyota-konsernets neste reklamekampanje, smiler Nakrem.
Foto: Eva Lyngbakken
Hans Arne Nakrem og Jørn Hurum klarte også å skape mye engasjement rundt «monsterøglene» på Svalbard som har blitt avdekket og hentet opp de seneste årene.
Både fjernsyns- og radiokanaler har laget reportasjer om «Øglegraverne», og de ivrige formidlerne Hans Arne og Jørn gikk også til anskaffelse av en oppblåsbar pliosaur i full størrelse (14 ganger 9 meter). Denne har vært lett synlig på arrangementer i og rundt hovedstaden de siste 10 – 15 årene.
Den oppblåsbare pliosauren skaper interesse under Geologiens Dag i 2012. Foto: Eva Lyngbakken
The Yes Man
– Jeg er en person som aldri sier nei. Jeg takker alltid ja til forespørsler om å stille opp på ting, for deretter å spørre meg selv: Hva i all verden var det jeg takket ja til nå?
Ett eksempel på dette var da NRK ringte Nakrem i mars 2017 og ba ham stille opp i Dagsrevyen én time senere for direktesending.
Bakgrunnen var funnet av det som kan være verdens eldste kjente liv i form av bakterier. Funnet ble gjort i Canada, men den norske NGU-geologen Tor Grenne var en del av forskningen.
– Jeg hadde ikke mulighet til å lese forskningsartikkelen, for den var ikke trykket ennå. Men jeg så pressemeldingen, og heldigvis hadde jeg det samme semesteret undervist om tidlig liv og om bakterier, så jeg følte jeg hadde kontroll.
– Jeg smilte og svarte på spørsmålene så godt jeg kunne, og det var egentlig ganske artig å sitte og snakke om geologi i prime time, minnes Nakrem.
Formidling i alle kanaler
Paleontologen oppfordret konferansedeltakerne til å ta formidling på alvor og å utnytte ressursene gjennom å formidle i alle kanaler.
– Når man først har satt seg inn i et emne, så er det dumt å kun publisere en forskningsartikkel som kanskje leses av fem andre personer i verden som har en interesse for akkurat det du har skrevet om. Sett deg ned og tenk etter hvordan du kan få mer ut av arbeidet du har lagt ned i forskningen, oppfordrer Nakrem.
Som eksempel trekker han frem en av sine mangfoldige turer til Marokko, som ifølge paleontologen er vertskap for en fantastisk geologi rik på fossiler.
– På denne turen fikk vi med oss en journalist fra NRK, og dette resulterte i hele fem reportasjer i radioprogrammet Ekko.
Hans Arne Nakrem (til høyre) i Marokko. I forgrunnen ser vi en ett tonn tung steinblokk full av trilobittfossiler. Foto: Morten Bilet
Hans Arne Nakrem (til høyre) sammen med reisekompanjonger i Marokko. Foto: Hans Arne Nakrem
Toffenforedraget nærmer seg slutten, og etter gjentatte oppfordringer til forsamlingen om å formidle mer, stiller Nakrem spørsmålet: Kan det bli for mye formidling?
– Min kollega Jørn ville ledd høyt og svart: Nei, det kan det ikke! Og nei, det kan kanskje ikke det. Men når vi formidler mye om hvilke skatter som skjuler seg ute i naturen, kan det dessverre medføre hærverk og tyveri.
Nakrem kjenner til at folk har stjålet fossiler og brukt hammeren i områder i og rundt Oslo som skal være geologisk fredet. Og så er det andre områder som ikke er fredet, men som burde være det.
Paleontologen trekker frem Akershus festning, der en flott geologisk lokalitet med mellomkambriske bergarter som ligger oppå grunnfjellet nylig ble dekket med sprøytebetong.
– Poenget er at viktige ekskursjonslokaliteter forvitrer hvis vi ikke passer på dem. Nå har vi hatt en veldig god dialog med Oslo Havn, vi kommer frem til en god løsning, og vi tror dette har vært en øyeåpner for dem.
– Til siste vil jeg takke alle som har gjort det mulig for meg å motta denne prisen, både kolleger, studenter, amatører og ikke minst min nærmeste familie og kona som har blitt dratt rundt på alle de geologiske utfluktene i inn- og utland. Takk også til NGF og komiteen og lykke til til alle dere andre som også må formidle geologi på best mulig måte, avslutter Hans Arne Nakrem.
Juryens begrunnelse
Toffenprisen er en æresbevisning som deles ut til geologer som har bidratt vesentlig til popularisering av vitenskapelige forskning og faget mer generelt. Komiteen for Toffenprisen fikk inn gode forslag i år, men valget var enkelt: Toffenprisen 2021 går til Hans Arne Nakrem, professor i paleontologi ved Naturhistorisk Museum.
Mange er de lekfolk som ønsker svar om stein og fossiler de kommer over i skog, mark og hage. I dag tar nettets sosiale medier i høy grad seg av slike forespørsler, men Hans Arne Nakrem har gjennom mer enn 30 år vært en unik og raus ressurs de har kunnet komme til i.
Via tjenesten «Spør en paleontolog» til Naturhistorisk museum i Oslo når han ut til hele landet. Han har god kontakt med amatørgeologene, både Geologisk museums venneforening Palvenn og hos andre amatørgeologiske foreninger.
Hans Arne stiller opp for media i store og små sammenhenger, og han går ut i media, som for eksempel når våre fossillokaliteter raseres, eller når han vil fortelle om Marokkos spektakulære fossiler, eller Malmøyas. Han har også skrevet mange geologiske guider til bruk for geointeresserte.
Hans Arne er en unik guide i felt og er raus med humor, varme, innsikt og historier enten det er en seniorforening som får bli med ham til Malmøya eller det er 75 barn som skal bygge dinosaurpuslespill på Iguanodondag ved Østensjøvannet.
Nakrem har skrevet nærmere 50 populærvitenskapelige artikler i bladet GEO og andre magasiner; han har ifølge forslagsstillerne holdt om lag 75 populærvitenskapelige foredrag, og ikke minst: han tar med seg publikum på geofaglige ekskursjoner og har vært en ildsjel på Geologiens Dag og på Dinosaurdager på museet. Han er også en ivrig og dyktig fotograf, noe som kommer godt med i foredrag om alt fra konodonter til fossiljakt på Svalbard.
Hans Arne Nakrem fikk i 2015 NGFs ærespris for sitt arbeid for konferanser og for Geologiens Dag. Paleontologi har alltid vakt stor interesse i geologisk formidling og med Hans Arne Nakrem kan vi trekke tråden tilbake til formidlere som Anatol Heinz. Komiteen mener at det derfor ikke er noen tvil om at årets Toffenpris går til en verdig vinner.
