Bildet ble tatt i forbindelse med utbruddet ved Tonga i januar i fjor. Foto: CarlitoSan / WallpaperUP
Risikoen for store vulkanutbrudd er større enn man tror, og mer må gjøres for å overvåke og planlegge for utbrudd. Det skriver to forskere ved universitetene i Cambridge og Birmingham i en kronikk i tidsskriftet Nature.
15. januar i fjor smalt det i Stillehavet. Det eksplosive vulkanutbruddet ved Tonga skal være århundrets største, og den atmosfæriske trykkbølgen gikk jorda rundt – flere ganger.
Geoforskning.no: Århundrets største
Til tross for at flere personer er bekreftet døde, skadet eller savnet, hadde vi flaks. Utbruddet varte bare elleve timer. Hadde det vart lenger, spydd ut mer aske og gass, eller funnet sted i et mer bebodd området på planeten vår, kunne det fått enorme konsekvenser, skriver de to kronikkforfatterne.
Nye data fra iskjerner viser at sannsynligheten for store, ødeleggende vulkanutbrudd er større enn vi tidligere har trodd – det er faktisk én sjettedels sjanse for at vi i løpet av århundret kan få et utbrudd som er 10 – 100 ganger større enn Tonga-utbruddet, altså et utbrudd med magnitude 7 eller høyere på Volcanic Explositivity Index. Tonga -utbruddet scoret 6 på denne skalaen.
Historiske utbrudd i denne størrelsesordenen har ført til raske klimaendringer, sivilisasjonskollaps og pandemier.
Forskerne mener menneskeheten feilvurderer risiko når vi bruker hundrevis av millioner av amerikanske dollar årlig på trusler fra verdensrommet (asteroider og meteorer), da risikoen for store vulkanutbrudd er betydelig større.
Det er antatt at de finansielle tapene knyttet til et stort vulkanutbrudd kan beløpe seg til flere billioner (tusen milliarder) amerikanske dollar, noe som er sammenliknbart med kostnadene ved koronapandemien. Justert for sannsynligheten for utbrudd av denne størrelsen, kan dette beløpe seg til mer enn én milliard amerikanske dollar per år.
Det kan altså være en god investering å bruke mer midler på forskning, overvåking og beredskap for store vulkanutbrudd, og det er nettopp det som er budskapet til kronikkforfatterne.
De ønsker mer forskning på å identifisere områder globalt der trusselen er størst for handel, energi, kritisk infrastruktur, mat, vann og finans.
De ønsker betydelig mer overvåking av aktive vulkaner, og påpeker at kun 27 prosent av vulkanutbruddene som har funnet sted siden 1950 har vært under overvåkning av minst ett instrument, for eksempel et seismometer.
De påpeker at vulkanologer lenge har ønsket en dedikert satellitt for å overvåke vulkansk aktivitet. Kronikkforfatterne nevner høytflygende droner som et alternativ.
De nevner videre at samfunn som befinner seg tett på aktive vulkaner kan forbedre motstandsdyktigheten ved å sette opp rutiner for rask varsling (for eksempel som tekstmelding). Også bedre formidling og undervisning kan bidra til at utsatte befolkninger vil være forberedt om katastrofen skulle inntreffe.
Kan vi hindre utbrudd?
Kronikkforfatterne skriver avslutningsvis at det gjøres ulike typer forskning knyttet til hvordan man påvirke vulkanutbrudd eller effektene av vulkanutbrudd.
Store vulkanutbrudd har flere ganger ført til global nedkjøling ved å pumpe store mengder svovelpartikler opp i stratosfæren. Disse partiklene kan blokkere deler av sollyset, og nedkjølingen kan blant annet føre til tap av avlinger i opptil flere år.
Forskerne skriver at det i teorien finnes muligheter for å bøte på denne nedkjølingen, for eksempel ved å slippe ut KFK-gasser (kraftige drivhusgasser) i atmosfæren, eller ved å sprøyte ut substanser som binder opp svovelpartiklene.
Det kan også være mulig å hindre eller redusere omfanget av et vulkanutbrudd. Forskerne nevner studier som er planlagt ved vulkanen Krafla på Island som eksempel.
Krafla er det eneste stedet der vi (ved et uhell) har boret direkte inn i en magmakropp. Forskningsprosjektet Krafla Magma Testbed har som mål å gjenta hendelsen ettersom vi nå kjenner til den nøyaktige beliggenheten av magmakroppen.
Geoforskning.no: Unikt i verden!
Krafla Magma Testbed har som mål å lære mer om hvordan magmakammere faktisk er bygget opp og utvikler/flytter seg. Det skal også tas prøver og plasseres ut sensorer.
Det overordnede målet er todelt: for det første å legge til rette for å utnytte den ekstreme varmen til kraftproduksjon, og for det andre å kunne varsle og til og med kontrollere kommende vulkanutbrudd.
