Nigardsbreen i Sogn og Fjordane. Den trakk seg 42 meter tilbake i 2024, og ca. 450 meter de 10 seneste årene. Bildet er tatt i 2022. Foto: Jostein Aasen / NVE
Norske breer er i tilbakegang. De minker i areal, lengde og tykkelse, og dette har vært trenden siden år 2000. De siste ti årene har breene trukket seg tilbake over 200 meter i snitt, informerer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
NVE sine frontmålinger i 2024 viser at 33 av 35 målte breer har smeltet tilbake. De 35 breene har i gjennomsnitt smeltet tilbake 25 meter i år.
Det er verdt å merke seg at de tre breene med størst tilbakegang alle ligger i Nord-Norge: Engabreen trakk seg 83 meter tilbake, Austre Okstindbreen 80 meter, og Steindalsbreen 75 meter.
– Den ekstreme smeltingen i Nord-Norge skyldes at en snøfattig vinter ble etterfulgt av en lang og svært varm sommer med varmerekorder både i Nordland og i Finnmark. Dette har tæret hardt på breene. Vi har aldri sett lignende tall på bresmelting i Nord-Norge. Årets underskudd er mye høyere enn vi tidligere har målt på disse breene, sier forsker og glasiolog Liss Andreassen i NVE.
NVE skriver at de måler massebalansen på to breer i Nord-Norge, Langfjordjøkelen og Engabreen. Begge breene har tapt rekordmye masse det seneste året og minket over 4 meter i tykkelse i 2024.
Les mer brestatistikk på nve.no
I takt med at isbreene trekker seg tilbake, trer nytt landskap frem fra isen. Hvordan ser dette landskapet ut, og hvordan vil avsmeltingen påvirke landbruk, turisme, lokalt klima, avrenning og vannkraft?
I to artikler på geoforskning.no gikk vi i dybden på Jostedalsbreen og så på breens endringer over flere tusen år, hvordan endringer i det lokale klimaet styrer brefronten og hvordan landskapet under isen ser ut:
Del 1: Nytt landskap trer fram fra isen
Del 2: Tegner opp ukjent land
