Fensfeltet sørøst for Ulefoss i Telemark er Europas største dokumenterte forekomst av sjeldne jordartsmetaller. Feltet har tidligere hatt drift på jern og niob. Foto: Ronny Setså
Denne saken ble først publisert i GEO 2025.
Fra Holla kirkeruin i Ulefoss er utsikten over Fensfeltet nesten fullkommen. Skjønt, gårdene, åkrene og den spredte bebyggelsen vi ser på overflaten vitner lite om hva som befinner seg i dypet.
Området er en anomali i norsk geologi, på et geologisk kart er omrisset av en 4-5 km2 sirkulær struktur bestående av unike, stedegne bergarter tydelig. Fensfeltet utgjør nemlig restene (tilførselsrøret) av en gammel, for lengst nederodert kjeglevulkan.
De kalkrike dypbergartene, som i sin tid ble kartlagt av geologene Victor Goldschmidt og Waldema Brøgger, ble navngitt etter de lokale gårdene: vipetoitt, søvitt og melteigitt er eksempler. De lokale gneisene som ble omvandlet av magmatismen ble kalt fenitt, og prosessen fenittisering.
Brøgger fikk ikke gehør for teorien om kalkstein av magmatisk opprinnelse (karbonatitt), og det var først i forbindelse med oppdagelsen av en tilsvarende vulkan i Tanzania på 1960-tallet at Brøggers vurderinger ble allment akseptert.
Bergartene er rike på mineralressurser. Fen jerngruver ved Gruveåsen øst i feltet brøt jernmalm fra 1657 og frem til 1927. Malmen la grunnlaget for Norges eldste industribedrift som fortsatt er i virksomhet, Ulefoss Jernverk.
I perioden 1953 – 1965 var det drift på metallet niob. Gruvedriften var fullfinansiert av USA, som slik sikret seg forsyninger av det kritiske metallet til forsvarsindustrien over en tiårsperiode.
Det var i forbindelse med kartlegging av niobressursene at geologen Harald Bjørlykke i 1955 oppdaget det som kan bli den tredje gruvesatsningen ved Ulefoss – sjeldne jordartsmetaller.
Spoler vi frem til 2025, har to selskaper kommet langt i løypa vedrørende kartlegging av ressursene, og mulige konsepter for utvinning er under utvikling. Kombinasjonen av en lokalbefolkning som er positive til fremtidig gruvedrift, en aktiv vertskommune, en mineralforekomst i verdensklasse, og det faktum at EU har klassifisert sjeldne jordartsmetaller som de mest kritiske av alle råstoffer, gir medvind for videre utvikling av Fensfeltet.
